Av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Tidligere i sommer var jeg på besøk i Fredrikstad, og fikk se et strandområde som var fullstendig ødelagt av store private brygger. Bryggene så nærmest ut som starten på jernbanebroer ut i sjøen. Slike stengsler gjør det helt umulig for folk flest å benytte seg av naturskjønne områder som dette.
 
Med loven, som trådte i kraft 1. juli, strammer vi betydelig inn på adgangen til å bygge i strandsonen. Folk flest skal enkelt komme seg ned til sjøen, kose seg og bade, uten skjemmende stengsler. Dessuten må vi ta vare på natur og landskap. Dette er spesielt viktig i områder som er utsatt for et stort press på arealene.
 
Det har helt siden 1965 vært forbud mot å bygge inntil hundre meter fra sjøen. Men kommunene har gitt talløse dispensasjoner fra byggeforbudet. Slike unntak må det nå bli færre av. Det uklare begrepet «særlige grunner» for å gi dispensasjon er tatt ut av loven. Kommunene beholder riktignok myndigheten til å gi unntak, men vi har et ris bak speilet. Hvis kommunen blir for slepphendt, har vi muligheten til å overføre myndigheten til fylkeskommunen eller Fylkesmannen.
 
Det handler om å bruke sunn fornuft. På store strekninger langs kysten er det ikke noe utbyggingspress. Her skal det ikke være like restriktiv praksis som i pressområdene. Det kan for eksempel være behov for næringsutvikling knyttet til reiseliv og turisme der nærhet til sjøen er viktig.
 
Utbygging i områder med spesielle friluftsinteresser eller natur- og landskapskvaliteter skal likevel unngås.

Vi er velsignet med en fantastisk natur i Norge, og mange nyter sommeren langs strender og svaberg. Jeg ønsker at alle skal få glede seg over strandlivet også i framtiden. De som allerede har hytte ved sjøen skal selvsagt glede seg over den. Men vi er nå i ferd med å nå grensen for bygging i de mest folketette områdene ved sjøen. Vi må ta vare på det som er igjen, til glede for oss alle.