Norge er «verdensmester» i antall hytter per innbygger. Hvert år dør en rekke hytteeiere og slekt og familie arver disse, forteller Jørn Ramberg i DNB Eiendoms fagavdeling på dnbeiendom.no.

I følge SSB er det i dag ca. 16 000 hytter i Norge hvor eier er registrert som død.

I enkelte tilfeller kan likevel eierskiftet være skjedd, men uten at det er tinglyst hos Kartverket, forklarer Ramberg.

Et eierskifte registreres ikke før det er tinglyst, men kan altså ha skjedd i praksis.

Ikke alle som arver en hytte har lyst å ta den i bruk

Arver du en hytte er det første spørsmålet om du vil beholde den. Kanskje arver du bare en andel og det å eie noe sammen med andre kan være en utfordring. Jo flere som skal dele, desto større utfordring.

Vil dere etablere et sameie bør det lages klare og fyldige avtaler om hvordan alle skal forholde seg – både med rettigheter og forpliktelser.

Les hele artikkelen her.

Noen får dette til å fungere, andre selger å selge hytta – enten til noen av de andre arvingene eller på det åpne markedet.

Mange basert på uklare avtaler

Mange hytter er bygget på tomter eller i områder hvor det har vært uklare, mangelfulle eller muntlige avtaler, forklarer Ramberg. Dette er forhold våre fritidsmeglere ofte avdekker når de kommer inn i bildet.

Det kan gjelde adkomst, bruk av vei, parkering, vann og evt avløp mv.

Mange kjøpere ønsker seg klare og gjerne tinglyste avtaler, men det er ingen selvfølge at man har krav på det. I utgangspunktet er det den gamle avtalen som fortsatt gjelder – og hva det innebærer kan være uklart.

Samtidig er det noen grunneiere/naboer/avgivere av rettigheter som tror de kan stille helt andre krav til en ny eier enn til den forrige. Så enkelt er det heller ikke. Som nevnt gjelder fortsatt de gamle avtalene – uklare eller ikke.

Interessert i ubenyttet hytte?

Kommer man over en hytte som ser ubrukt ut har man en mulighet til å finne frem til navnet på eier ved å kombinere et søk på http://www.seeiendom.no/ og å kontakte Kartverket, skriver dnbeiendom.no.

Skulle du selv forsøke seg med et kjøpsfremstøt kan du heller ikke stille de samme krav til opplysninger fra selger/arvinger som om man kjøper en eiendom som er markedsført gjennom megler.

I det ligger det både muligheter og utfordringer, sier Ramberg til eget nettsted.