Kristtorn har høyest egenvekt og brennverdi, etterfulgt av agnbøk, barlind, bøk, ask, eik, alm og rogn, som lenge ble regnet for å være det treslaget som ga mest varme. Men det var feil.
Likevel har vi liten tro på at hyttefolk vil hogge ned kristtornen sin hvis de har den utenfor hytta. Heller ikke vedprodusenter vil gå løs på det litt sjeldne treet, som stort sett vokser langs kysten fra Telemark til Møre og Romsdal.
Da er det nok bedre og pynte med den til jul og bruke den harde og tette veden til for eksempel sjakkbrikker.
Fine bueemner
Barlind, på tredjeplass, bør nok heller ikke ende i ovnen, bare fordi den er god brenneved. Vikingene brukte den til buer, så kanskje barn eller barnebarn bør inspireres til å lage pil og bue til sommeren.
Idag finner vi barlind i møbler og andre fine trearbeider.
Gran er litt bedre enn tuja
Er du lei av tujahekken din, får du ikke mer enn halvparten av energien i en tilsvarende mengde kristtorn, hvis du tørker og brenner den. Men den er kanskje fin å fyre opp med.
Tujaen er forresten ikke så veldig mye dårligere enn gran, som kommer på tredjeplass nedenfra av de undersøkte treslagene.
Vekta avgjør – på godt og vondt
Hva som er den beste veden, avgjøres ganske enkelt. Størst tetthet, altså vekt delt på volum, bestemmer brennverdien – forutsatt at veden er like tørr.
Derfor brenner for eksempel en tung bjerkekubbe dårligere enn en lett, hvis de er like store.
Bedre merking
Skogforsker Simen Gjølsjø ved Norsk institutt for skog og landskap ønsker at vedsekkene skal merkes med kilo, fuktighet og antall kilowattimer.
– Et slikt system vil være til fordel både for selger og kjøper, mener han.
– Idag vet ikke selgeren hva han selger, og kjøperne vet ikke hva de får.
Fuktighetsmåler og app
Ifølge forskerne er de nye og rimelige fuktighetsmålerne, slike du kan kjøpe på for eksempel Clas Ohlson for et par hundrelapper, veldig nøyaktige og greie å bruke.
– En fuktighetsmåler vil kunne sikre at det selges ved av høyere kvalitet, og vi unngår at noen selger rå ved, forklarer Gjølsjø.
Han har også utviklet en egen vedkalkulator til å beregne energiinnholdet i vedsekken. Den vil snart komme som app til mobiltelefonen.
