I Hamar Arbeiderblad skriver Ulf Storbekk at hytter tidligere ble bygd på fast grunn, og at grunneierne styrte unna myrlendte områder. Nå mener han at det er kapitalen, utsikten og beliggenheten som bestemmer, og at naturen og framtida til barna våre blir taperne.

Bryter ikke loven

Storbekk viser til et hyttefelt i Ringsaker, hvor det fjernes hundrevis av tonn med myr uten at det bekymrer hverken kommunen eller grunneierne, til tross for at myra binder karbon. 

Når torven blir utsatt for luft, dannes klimagassen CO2, som slippes ut i atmosfæren og bidrar til økt drivhuseffekt.

Han påpeker at myrene ikke er en vernet naturtype og ikke er regnet med i noe klimaregnskap. Så når kommunene gir tillatelse, er det ikke noe brudd på loven.

Derfor nytter det heller ikke å klage til overordnede myndigheter.

Uheldig jakt etter rikdom?

Storbekk ønsker å øke bevisstheten om viktigheten av myrene og stiller spørsmålet om grunneiere i fjellet har mistet gangsynet i jakten på rikdom.

Han lurer også på om kommunen drar ned skylappene når naturstridig utbygging skaffer penger i kommunekassa.

Torv er dårlig jordforbedring

På energiogklima.no leser vi om torv som jordforbedringsmiddel, noe artikkelforfatter Jens Måge karakteriserer som ei klimabombe.

Ifølge Måge bruker norske hageeiere bortimot et par hundre tusen kubikkmeter torv hvert år, noe som tilsvarer det årlige utslippet fra femten tusen biler.

Han anbefaler heller kompostjord, som også er mye bedre for hagevekstene.

Her kan du lese om hvordan du lager din egen kompost.