- En ribbe er et forsvarsverk av fett og kjøtt lag i lag. Den trenger således lang tid på å ta inn over seg kryddersmaker. Den bør ligge minst to dager godt massert med salt og pepper for å bli god. Hjemme i dalen hos oss ligger de 3-4 dager med svoren ned, det skaper forventning og er opptakt til høytiden. Det tar nemlig tid for en ribbe å bli god, understreker Brimi. Sjøl skrur han kraftig ned tempoet inn mot Jul for å ha god tid til alt han har lyst til. Det oppfordrer han alle oss andre til også å gjøre.

 

Arne Brimi forkynner at julemat ikke må stresses. Han er sjøl oppvokst i ribbe-beltet, og her skal ribba være fersk, og nøye velges ut, heller for fet enn mager. I dag er det også en god del kjøtt som selges som ribbe men som ikke er det. - Ribbe betyr kjøtt med ribben. Er det ikke bein i kjøttet er det ikke en ribbe, da er det flesk, og ikke egnet til formålet. Så la dere ikke lure til å kjøpe det som går langt ned under buken, det blir ikke like bra, sier Brimin. Steking av ribbe er dessuten noe helt for seg selv. Den blir mør av lang steketid, og ribba tåler også lang steking. Fordi den inneholder mye væske må den hvile minst en halvtime før den skjæres opp. - Det handler om å bruke lang tid når det gjelder ribbe, og på merkelig vis gjelder det også Jula, sier han.

 

Det moderne menneske skal rekke alt og gjerne litt til, og klarer ofte ikke å lande til Jul. På den andre siden peker trendene tilbake til røttene, til landet, dalen og fjellet, med mer tid til alt. Arne tolker den store interessen for fjellhytter som en reaksjon på by- livets stadig økende hasting. Ribba blir blir da et vanskelig punkt å få til i en ellers hektisk verden, men en svært viktig øvelse som peker tilbake i historien. - Mange jager seg helt inn i årets store festkveld, og har man for stramt program skal det ikke mye til før man ikke klarer å finne roen. Jeg tror det er viktig å slå ring rundt tiden, og verne om de store øyeblikk i livet. Alt kan ikke måles i tid og penger, men heller i gode følelser og stemninger. Det er egentlig ikke rart at man ønsker seg tilbake til et enklere liv, der alt er som det alltid har vært, et sted der tiden kan stå stille, sier han.

 

Arne Brimi har laget mange ribber i sin tid, og han gjør som mange andre, snur svoren ned i den første steke tiden. Han synes den da blir lettere å få jevnt sprø. Han er dog ikke fremmed for å lage godt pinnekjøtt i denne delen av året, og ønsker seg da helst kjøttfullt pinnekjøtt, og ser ofte nøye på hvor mye kjøtt som er på det og hvor det kommer fra. - Det finnes godt pinnekjøtt fra mange steder, men er det fra Voss er det som regel i orden, det virker som om Vossingene setter sin stolthet i å levere bra varer, sier han. I forbindelse med reising og overnatting på hoteller inn mot Jula ser han imidlertid mye mat som kunne vært bedre, og det verste han ser er pinnekjøtt som ligger i vann. Pinnekjøtt skal vannes ut, men så må de aldri mer ligge i vann, han liker det sjøl litt røkt, og gjerne skjerpet i ovnen like før servering.