Nå er Skrim vann- og avløpsselskap AS klart for neste trinn i den omfattende utbyggingen av avløpsanlegget. Så langt har grunneiere og hytteeiere investert 20 millioner kroner i systemet. Hovedledningen gjennom fjellområdet er rundt 20 kilometer lang. Målet er at alle hytter på Skrim skal kunne tilknytte seg et ordnet avløpssystem.

LES OGSÅ: Aksjonerer mot ulovlig hyttevann

Her ligger Skrim, et hytteområde som historisk sett har vært spesielt populært for vestfoldinger.

200 aksjonærer

Av de rundt 200 aksjonærene i selskapet er nesten alle hytteeiere. De åtte grunneierne har likevel aksjemajoriteten. - Initiativet for å få noe til å skje kom opprinnelig fra Kongsberg kommune som var urolig for vannkvaliteten flere steder på Skrim. Nærmere undersøkelser viste blant annet at 60-70 hytteeiere hadde boret brønn og slik skaffet seg vann til hytteholdet, forteller Sigurd Ole Ruud.

Han er styreleder avløpsselskapet. Før avløpsanlegget ble satt i drift, gikk alt gråvannet ned i grunnen, som vanlig er i mange hytteområder. På sikt anså man at dette kunne gi stadig dårligere vannkvalitet. Avløpsselskapet har som sin klare målsetting å få de aller fleste hytteeierne i området med på det store spleiselaget som skal gi ordnede forhold i det populære hyttefjellet.

LES OGSÅ: Vann og avløp til hytta

132.000 kroner for avløp

- Dagens anlegg er dimensjonert for i underkant av 200 hytter. I løpet av året setter vi i gang med neste byggetrinn slik at vi kan ta imot totalt 300 enheter i anlegget. Samtidig søker vi om tillatelse til å bygge ut til totalt 750 enheter, sier Ruud.

-  Hva er prisen for hytteeiere som vil bli med i avløps- og aksjeselskapet?

- Med overkursen har en hytteeier til nå betalt rundt 132.000 kroner. Som aksjonær har vedkommende da skaffet seg retten til å koble hytta til hovedanlegget. Stikkledning inn til eiendommen må man ordne selv.

LES OGSÅ: Hytteeiere raser mot økte avgifter

Hyttefolk foreslo selskapsform

Aksjeselskapsformen ble foreslått av hytteeierne selv. Den er på alle måter velegnet for denne type satsinger, mener Ruud. Hytteeierne er blitt en drivkraft i hele prosjektet, og deres kapitalbidrag er helt sentralt for å utvikle anlegget videre. Vann må hytteeierne foreløpig skaffe på egen hånd. Mange har boret, enten på egen hånd eller i samarbeid med andre. Med nye veier fram til de aller fleste hyttene i fjellområdet, vil det nå være mulig for stadig flere å kunne få fram utstyret som trengs for å bore etter vann. Effekten av satsingen er allerede målbar. Vannkvaliteten i Støleelva er blitt bedre etter at de første 130 hyttene ble tilkoblet avløpsanlegget.

KLIKK HER FOR Å KOMME TIL HYTTEAVISENS FACEBOOK-SIDE