Språkviteren Heidi Gilstad ble hytteeier i fjor. Da fattet hun interesse for hytteboka som sjanger. I sommer gjennomførte hun en spørreundersøkelse blant hytte- og friluftsinteresserte på Facebook. Hele 222 svar kom inn. Dette materialet danner bakgrunnen for en artikkel Gilstad nå har skrevet på forskning.no. Jungelordet sier: ”Fantomet har tusen øyne og tusen ører”. Kanskje er det nettopp det generasjoners hyttebøker representerer, antyder Gilstad i artikkelen.

Konfliktdemper

Her beskriver hun blant annet de mange funksjonene hytteboka har i familien. En av dem er som oppslagsverk, ja i noen situasjoner er den rett og slett en ”konfliktløser”.

”Når to eller flere oppholder seg innenfor hyttas fire vegger over tid, kan det fort oppstå uenigheter om hvorvidt det var onkel Ole som først gikk opp på Mimretind, eller om kulderekorden for området var i 1972 eller 1999.  Da kan man slå opp i riktig bok av hyttekrøniken, og finne svar. Hytteboka brukes altså for å mimre over tidligere besøk.”

Sjalu - rev ut siden

Graden av hyttebokas konfliktdempende funksjon avhenger imidlertid av hvem leseren er: ”En informant fortalte om den sjalu kjæresten som rev ut siden i hytteboka der ekskjæresten til dama hadde skrevet. Tanken om at en annen hadde kommet ham i forkjøpet med hyttekos ble for sterk.”

En av informantene i Gilstads hyttebokundersøkelse rapporterte at:” Vi bruker hytteboka for å finne svar ved diskusjoner. Når var ditt og datt. Hvordan været var. Om stormen var så sterk som de sier. Når bygde vi på hytta, når fikk vi vann. Barnas kjærester. Hva de het og når”.

”Funksjonen til hytteboka er altså som et oppslagsverk hvor man har tillit til sannhetsgehalten. Ikke noe ”fake news” i hytteboka. Dette forutsetter selvsagt at forfatterne er sannferdige”, skriver Gilstad.

Fellesskapende høytlesning

Hun framhever også hyttebokas fellesskapende funksjon. Å lese høyt fra hytteboka er ”underholdning ved senere anledninger og samlende for familien”, skriver en av hennes informanter.

Men ikke alle ser det slik. Hytteboka regnes som en privat sjanger, mener Gilstad og forteller om en informant som slo fast at hun aldri leste i andres hyttebøker.

En annen skriver imidlertid at de smugleste i en fremmed hyttebok: ” En gang fikk vi låne nøkkel for å se på ei hytte vi vurderte å kjøpe. Vi hadde god tid til å se oss rundt både ute og inne, og en av dem som var med oss begynte å lese i hytteboka. Hen leste noen historier høyt for oss, vi reflekterte litt om snømengder, framkommelighet (“veien åpna ikke før …”), og lo litt av artigheter. Men etterpå angra vi på at vi hadde lest i den: vi følte vi sneik oss til å se i noe vi ikke hadde blitt invitert til - litt som å lese andres brev,” referer artikkelforfatteren.

I slekt med middelalderens krøniker

Fisking og sanking har nær sagt til alle tider vært et sentralt hytteboktema. Skrytehistorier er godt stoff: Hvor mange fisk som gikk i garnet, fiskens størrelse, sopp- og bærfangst - alt er viktige elementer i hytteboka.

Naturligvis også måltider: ”Hyttebokforfatterne har mye fokus på de nære ting som for eksempel mat, oppskrifter, dagens meny, grilling og om de spiste ute eller inne”, ifølge språkviteren.

I et større perspektiv mener hun den norske hytteboka har mange likhetstrekk med krøniken. En krønike er en historisk oversikt i kronologisk rekkefølge av hendelser over tid. I middelalderen var krøniken typisk organisert i annaler. Informantene i Gilstads undersøkelse om lesing og skriving i hyttebøker forteller at de skriver kronologisk om henholdsvis hva de gjør, hvem som er med, dato for oppholdet og været på hytta.

Du kan lese hele artikkelen på forskning.no her.

Lite om doturer i minus 20

Både den eksplisitte og den tause kunnskapen om hyttelivet kan være vanskelig å forstå for mennesker som ikke har vokst inn i det. En besøkende på hytta som hadde flyktet fra krig undret seg over trivselen over det primitive hyttelivets utedo, i 20 minusgrader, med den kalde lufta opp i stumpen. Et ganske eksotisk fenomen i verdens rikeste land, men som i overraskende liten grad loggføres i hytteboka”, skriver Gilstad.  

Undersøkelsen viser til fulle hyttebokas allsidige karakter. Den omtales ”som historiebok for hytta og for familien, minnebok, personlig dagbok, loggbok, byggebok, oppslagsverk, dokumentasjon og register over antall besøk og overnattinger fra år til år.”