Illustrasjon: Arkivbilde

Hol kommune mente den 12 meter høye flaggstanga hytteeieren hadde satt opp ”i god tro”, var ulovlig oppført. Fylkesmannen i Buskerud kom seinere til samme konklusjon. Dermed trakk Tore Gard staten for retten. Men i Oslo Tingrett var det heller ingen støtte å hente. Han tapte saken, men anker nå dommen til lagmannsretten.

Kjente ikke til forbudet

Hytteeieren kjente ikke til flaggstangforbudet i hyttefeltet Tjødnelie på Geilo da han satte opp flaggstanga i juni 2014. Hol kommune ble kort tid etter kjent med installasjonen og påla hytteeieren å fjerne stanga med henvisning til reguleringsbestemmelsene for området. Her gis det forbud mot å sette opp flaggstang. Også hytteeierens seinere søknad om dispensasjon ble avslått.

Forskjellsbehandling

Fylkesmannen i Buskerud har stadfestet kommunens vedtak, som også gjaldt ileggelse av tvangsmulkt hvis pålegget ikke ble fulgt. Dermed var det Fylkesmannen og i realiteten staten, som ble saksøkt da hytteeieren ikke ville avfinne seg med kommunens avslag.

Usaklig forskjellsbehandling?

I retten prosederte hytteeieren ved sin advokat Kjell Weiss-Andersen på at vedtaket om fjerning av stanga og tvangsmulkten var ugyldig. Grunnlaget for avvisningen var en påstand om at den aktuelle planbestemmelsen var ugyldig. Den innebar nemlig forskjellsbehandling i forhold til beboere i tilstøtende planområder. 

Dyr flagging

Hol kommune ila hytteeieren en daglig tvangsmulkt på 500 kroner per dag fra 25. november 2015 fram til flaggstanga ble tatt ned. I tillegg ble hytteeieren avkrevd et engangsbeløp på 15.000 kroner. Hvor høyt kommunens samlede krav til hytteeieren nå er, framgår ikke av dommen. Men prosessen har hatt sin pris også i advokatregninger: Han må dekke Kommunal- og moderniseringsdepartementets saksomkostninger på 51.250 kroner. Beløpet kommer på toppen av hans egne advokatutgifter på nærmere 170.000 kroner.

Skulle det skje at hytteeier Tore Gard vinner i lagmannsretten, ja, så har han i alle fall grunn til å flagge.