Er brønnvannet ditt trygt å drikke?

Sjekkpunkter hun trekker fram er disse:

• Sørg for god drenering rundt brønnen
• Sjekk at brønntopper og lokk er hele og tette
• Sjekk at det ikke ligger noe i og ved brønnen som kan forurense vannet
• Et slikt ettersyn bør minimum gjøres hver vår når snøen er borte, og hver høst før frosten kommer

- Er du usikker på om vannet er trygt å drikke, bør du få undersøkt vannet på et laboratorium, sier næringsmiddelteknologen.  Til dette brukes spesialflasker som man vil få henvendelse til et laboratorium.

- Beskrivelse av prøvetaking og hvordan du skal oppbevare prøvene får du sammen med flaskene. Husk det er viktig at prøven oppbevares kjølig og at den leveres hurtigst mulig til laboratoriet og senest innen ett døgn.

Vann bør ha en surhetsgrad mellom pH 6,5 og 8,5. Verdier utenfor dette området gir korrosjon og rustdannelse i rørnettet. Dette fører også til at det kan komme tungmetaller i vannet.  

- Organisk stoff (humus), jern og mangan gjør vannet brunt og gir en vond smak. Dette kan bety tilsig av overflatevann til brønnen. Dersom kilden endrer farge ved regnskyll kan dette indikere tilsig av overflatevann. Jern og mangan har liten helsemessig betydning. Store mengder kan gi ulemper som dårlig smak, og misfarging av klesvask og sanitærutstyr, sier Grønbech.

Innhold av mineraler og salter

Ved tilførsel av forurenset overflatevann eller innslag av saltvann (sjøvann) får vannet høy konduktivitet (innhold av mineraler).  For eksakt bestemmelse av type mineral, må dette analyseres spesielt.

Grumsete/uklart vann

Grumsete og uklart vann indikerer rust og slam fra rørnettet og tilsig av overflatevann. Dette måles som turbiditet (svevepartikler i vannet).

Metaller

Høyt innhold kan representere en viss helserisiko. Metallinnholdet vil være høyest i vann som står i rørene (henstandsvann). Et godt tips er å tappe vannet en stund før det benyttes til drikke og matlaging.

Varmt kranvann bør aldri benyttes til matlaging eller drikke.

Bakterier

Kan gi helsemessige problemer eller indikerer at vannet kan inneholde smittestoffer fra mennesker, fugler og dyr.

• Kimtall er mål for innhold av jord- og vannbakterier. Høyt kimtall kan bety tilsig av overflatevann og dannelse av slam i rørnettet.

• Koliforme bakterier kan være tarmbakterier fra mennesker, fugler eller dyr, eller tilført fra miljøet.

• E.coli er sikre tarmbakterier fra mennesker, fugler eller dyr og indikerer helserisiko ved å drikke vannet. Har du E.coli i vannet, må det kokes.

• Intestinale enterokokker er en gruppe tarmbakterier som overlever lenge i vann. Påvises disse kan det bety at du har virus og sykdomsfremkallende bakterier i vannet.

• Clostridium perfringens er en jord- og vannbakterie, den finnes også i tarmen. Clostridium perfringens overlever lenge i vann og indikerer at virus, parasitter eller andre sykdomsfremkallende bakterier kan være tilstede.

- En enkelt prøve gir et øyeblikksbilde av tilstanden da vannprøven ble tatt. Prøven bør helst tas etter en nedbørsperiode, sier Grønbech og legger til at mange tar kun prøver når lukt, smak eller utseende på vannet endres. Det kan være sterkt misvisende fordi alvorlige problemer kan være både lukt- og smakløse.

I fjor var det ekstremt mye smågnagere fordi det var det vi kaller lemenår. I slike år drukner mange av dem og kan forurense drikkevannet. Denne advarselen gjelder altså ikke nå, men kan være fornuftig å ha i tankene når smågnagerbestanden igjen eksploderer om noen få år.