Torsken svømmer rolig rundt i det 3000 liter store akvariet, mens leppefisken er så nervøs at den trosser det fryktinngytende utseendet til trollkrabben og gjemmer seg mellom klørne hans.
– Jeg var skeptisk til hvem som ville spise hvem, men de fleste holder fredmed hverandre, sier Helge Drønen. Litt planlegging, en del arbeidstimer og en investering på 8000 kroner måtte til for å få akvariet og peisen klar for sommeren.
 

Å oppbevare fangsten på land er både praktisk og underholdende. Akvariet er stadig i forandring, avhengig av ukens fangst og måltider.

Tok fangsten på land
Noen holder fangsten fersk i merd eller krabbehus, andre rigger seg til med kum på land. Drønen tok fangsten på land, men med godt innsyn til det spennende samspillet mellom fisk, krabbe, hummer og skjell.
– Jeg har alltid fisket en del med teine og garn, i tillegg driver jeg med dykking. Å oppbevare fangsten på land var en idé jeg plutselig fikk, sier Helge Drønen. Å ha fangsten på land var ikke noe poeng i seg selv; det var snakk om glassruter og innsyn fra første stund.

Fra spisebordet på kaia ser vi rett inn i det livlige akvariet. Om kvelden tennes lysarmaturen og alle de ulike artene våkner til liv. Krabben, som ligger nedgravd i sand hele dagen, spaserer rundt, kamskjellene åpner og lukker seg så de spretter av gårde, og torsken bukter seg grasiøst på jakt etter leppefiskene. – Det er lærerikt også. Jeg har for eksempel alltid hørt at krabben tar hummer, og at hvis man får krabbe i teinene så går ikke hummeren i. Men i mitt akvarium er det hummeren som er sjefen, krabben blir kjeppjaget uansett størrelse, forteller Helge.

 

Akvariet er blottet for sjøstjerner, kråkeboller og annen ”pynt”. Sett bort fra blåstålen og leppefisken er det bare matvarer som svømmer
rundt - en meter fra grillen. Leppefisken er mat for torsken.

Sirkulasjon og vedlikehold
Pumpen i akvariet har en kapasitet på 10 000 liter i timen. Under støpingen ble det lagt opp til ett hull til vann inn, og to hull til avløp av overvann. – Etter at jeg koblet til pumpen så jeg at det var litt for knapp avrenning, så jeg måtte lage mer avløp, sier Helge.

Vannet henter han inn fra to meters dyp. Hadde han hatt mulighet ville han sluppet pumpen ned på 8-10 meter. I akvariet strømmer vannet inn en tredjedel opp fra bunnen, innmot veggen slik at det blir en sirkulær strøm.
– Det er kjapt gjort å tømme det. Jeg tapper av 3/4 av vannet en dag i uken og skurer vekk slim og groe. De fleste artene ser ut til å klare seg bra i akvariet, kamskjell og krabbe er i følge Helge svært levedyktig. Torsk og lyr klarer seg også ganske bra. Han har hatt breiflabb, men den klarte seg ikke særlig lenge. Laks og steinbit har foreløpig ikke gjestet akvariet til Helge. 




Byggeprosessen

Støping, beregning av dimensjoner og utskifting av vann, det hele kan virke som en komplisert oppgave.

– Jeg har litt erfaring med ulike byggearbeider,men her har jeg stort sett gamblet og prøvd meg frem, innrømmer Drønen. Planleggingen begynte med penn, papir og meterstokk på kaia, for så å lage en skisse på pc-en. En grill og en benk ble også tegnet inn.

Slik gikk han fram:

Akvarium på brygga: Fersk sjømat
– én meter fra grillen!


• Armeringen ble sveiset som ramme på akvariet, 1,20 meter høy, 2,5 meter bred og 2 meter dyp.

• To kryssfinerplater, 10 centimeter lengre og bredere, samt 2 millimeter tykkere enn glassplatene ble støpt inn, og senere fjernet for å lage spor til rutene.

• Hver rute er 10 millimeter tykk, 70 centimeter høy og 110 centimeter bred – og går altså inn i en 5 centimeter bred ramme.

• Toppen ble støpt etter at rutene var kommet på plass. – Svaberget passet slik inn at det ble en del av bakveggen, for det pynter litt. Steinene til muren har jeg funnet i fjæra, men stein til peisen, stål til rammen, aluminium til lokket, lysarmatur, sement og pumpe kom på til sammen 8000 kroner, forteller Helge.