Skriv ut
Tips en vennSatte inn "tungt skyts" mot knott-terroren
Fikk hyttelivet ødelagt av knott, vant sommeridyllen tilbake
I årevis måtte Torill og Sverre Bjørnmyr (bildet) flykte i hus med svermer av knott etter seg. Så erklærte de krig mot de blodtørstige bandene. Nå har de og andre hytteieiere i området vunnet hytteidyllen tilbake.
Av Tommy C. Olsen post@hytteavisen.no
- Det var rett og slett umulig å sitte ute etter solnedgang, forteller Sverre Bjørnmyr fra Mo i Rana. Han og de andre beboerne i hyttefeltet på Tonnes mellom Mo i Rana og Bodø holdt på å tape sommeridyllen for terroristknotten.
Redningen i første omgang var å holde seg inne og tette alle vinduer og åpninger med ekstremt finmasket netting, av samme type som brukes på barnevogner.
– Vanlig myggnetting holdt ikke. Den var for grov mot disse små beistene, vi snakker om svi-knott, de utrolig små som allikevel biter på en infernalsk måte. Når de siger innpå som en grå sverm og kravler overalt er det fryktelig, sier Sverre.
Plagene gjorde at han og kona Torill vegret seg for å reise til hytta ved sjøen, der 40 dagers lidelse som regel startet i midten av juni og hvor skrekken ikke slapp før et stykke ut i august. – Hele sommeren kunne gå i vasken på grunn av udyra, og hele hyttegrenda slet med det samme problemet, forteller han.
Spleiselag for supermaskin
Men de desperate hyttenaboene lot seg ikke kue. De kalte inn til krigsråd og la en slagplan, satte seg grundig inn i svi-knottens liv og adferd og mulige måter å bekjempe den på.
– Jeg tror jammen naboen vet tilstrekkelig om disse insektene til å avlegge doktorgraden nå, humrer Sverre. Redningen skulle nemlig komme fra uventet hold.
- Det vidunderet vi anskaffet er utviklet av forskere i det amerikanske forsvaret og er beregnet for jungelkrig. Ikke så rart kanskje, de har jo reist litt omkring i verden for å ta itu med skadedyr og tydeligvis brukt mye ressurser på å finne metoder og teknologi som funker, sier Sverre.
Han syntes maskinen var i dyreste laget. – Men dette er high-tec, som alltid koster mer, og resultatene har vært utrolig gode, sier han.
800 000 knott
Løsningen på knott-problemet ble en multifunksjonell insektfanger.
– Den lokker med den samme gassen som vi puster ut, det er denne og varmen svi-knotten går etter. Og når den kommer for nær blir den sugd inn. Så er historien om knotten over, forklarer Sverre, som med maskinen har fanget 800 000 knott over en 10 dagers periode.
- Ifølge knottetabeller på internett går det 8 000 individer på et gram, forteller han til Hytteavisen. Maskinen heter Moskito Magnet og kostet den nette sum av 10 000 kr.
Den settes ut i mai, så insektene kan tas før de får formert seg. I tillegg har hytteeierne slått gresset og hugget granskog, slik at knotten har færre oppholdssteder. – Nå har vi fått tilbake den gode gamle tilstanden som vi hadde før knott-somrene nesten tok livet av oss, sier Sverre og Torill Bjørnmyr.
Stort dekningsområde
Fangeren sies å beskytte 4-5 mål. Bygningers plassering og terrenget vil ha en god del å si. Hytteeierne har prøvd seg fram med ulike plasseringer.
- Kapasiteten begrenses av dette, forteller Sverre. Maskinen går på gass og batteristrøm, samt tabletter for å lage den bedragerske gassen. En sverm av knott står omkring fangeren når det er på topp.
– Vi har forsøkt andre maskiner, men de har ikke funket etter forventningene, så inntil videre satser vi på onkel Sams vidunder, sier Sverre til Hytteavisen.
Knotten formerer seg i fuktig jord og myr, og dette er et stort problem i Trøndelag og Nordland. Kjentfolk mener plagen har tiltatt de siste tretti årene.
Del på Facebook
Artikler med samme tema
- Sørg for godt drikkevann på hytta
- Luksuriøse britiske ferdighytter ruller inn på Sørlandet
- Nordmenn eier 7500 fritidshus i Sverige, flest i Västra Götaland
- Gassvannvarmere er trygge apparater
- Oppretter krisetelefon for folk med festetomt
- Vannvarmeren eksploderte
- Funnet bevisstløse – farlige vannvarmere?
- Her er sjekklista for deg med torv på hyttetaket
- Utedoen er full av mugg!
- Bytt til LED-teknologi på hytta
Andre nyheter
Har oppskriften på hytte-romantikk
Turistforeningen i Oslo og omegn vet hva som skal til for å skape søt musikk.Les mer»
Livsviktig at du vet hvor du er
En presis beskrivelse av hvor hytta di befinner seg, kan redde liv hvis uhellet først er ute.
Les mer»
Dra til fjells som kjøkkenhjelp
Er du like glad i å lage mat som du er i fjellet, kan jobben som kjøkkenhjelp på turisthytte være noe for deg.
Les mer»
Her finner du vinterløypene
Skal du på fjellet i vinter? I Sør-Norge blir de mest brukte turrutene merket med kvist. Turistforeningen har kart over merkingen som du kan laste ned. Les mer»
Like lurt å leie som å eie?
Burde du leie eller kjøpe hytta? Vi har kikket på åremålshyttene. Les mer»
Brrr...fortsatt kaaldt
Vinteren har kommet for å bli. Enkelte steder i Telemark har det vært målt 37 kalde grader denne uken, og de lave temperaturene fortsetter.Les mer»
Hvor mye snø tåler taket ditt?
Hvor mange centimeter tør du la ligge før du klatrer opp og måker? Les mer»
Nordmenn vil ha solsikker hytte
Flere og flere nordmenn er på jakt etter hytte i Sør-Europa.Les mer»
Får penger til vifter og takvinduer
I Tingretten fikk Nina Albrechtsen 18.000 kroner i erstatning for europaveien som bygges 27 meter fra hytteveggen hennes. Nå har Lagmannsretten økt erstatningen til 48.000 kroner.
Les mer»
Der ungene maser om hyttetur
Overtalelseskunst og milde trusler må ofte til for at familiens unge skal bli med på hyttetur. Men hytteeiende foreldre i Rauland slipper denne krevende øvelsen. Terrengparken i Vierli er nemlig den reneste magneten på unge.Les mer»
13,5-millioners hyttetun til salgs
I desember ble det meldt om bråstopp i salget av millionhytter i Trysil. På kort tid i januar er en hytte solgt for over ni millioner og en annen til 13,5 lagt ut for salg.
Les mer»
Nå bør du sjekke hytta!
Meteorologene - og løssalgsavisene - melder at sprengkulda snart velter inn over landet. I de kaldeste hytteområdene kan kvikksølvet krype ned mot 20-30. I tillegg er det ikke all verdens med snø. Nå bør du som hytteeier følge ekstra godt med.
Les mer»
Doktorgrad på allemannsretten
Hvor har du lov til å gå tur, raste, telte og bade? Det har Marianne Reusch skrevet en doktorgradsavhandling om.
Les mer»
