En årelang, utmattende og ikke minst dyr prosess har dermed fått sitt foreløpige punktum. Nå skal saken oversendes til Fylkesmannen for enelig godkjenning. Fra det hold skal det være sendt signaler om at man er kritisk til planene om å gjenreise en seterbu til erstatning for den forfalne og ikke verneverdige bua, som ble revet i 2012. På den annen side anbefaler Fylkesmannens kulturminneavdeling at initiativtakerne får bygge opp en ny seterbu slik at setermiljøet igjen blir komplett. Dessuten har Statens Landbruksforvaltning gitt byggeplanene sin velsignelse. Når nå også kommunepolitikerne har snudd og anbefaler at dispensasjon innvilges, er mulighetene til stede for at ekteparet endelig kan få satt opp laftekassa, som i flere år har ligget på lager i påvente av byggetillatelse.

20180411_175537
- Hvis Holtålen kommune virkelig mener noe med sin parole «Mulighetenes kommune» bør de innvilge dispensasjonssøknaden vår, sier Anne Inger og Per Olav Nyland Andersen. De reagerer sterkt på kommunens forskjellsbehandling. I sammenlignbare utbyggingssaker har kommunen tillatt arbeider som de nå søker om.

Eldre deler måtte bevares

Saken skriver seg tilbake til 2010 da ekteparet Nyland Andersen søkte om å få restaurere en seter og sette opp en ny seterbu på tomta til den gamle. Den lille bua de ville erstatte var en seter på en av fem setervoller i et gammelt setermiljø. Selv har de også et fjøs og en løe på vollen.

Kulturminneforvaltningens uttalelse var viktig da vi i sin tid fikk tillatelse til restaurering. I forutsetningen for å restaurere Storvollsetra ble det presisert at vi måtte ivareta alt som var eldre enn 1930. Imidlertid var ingen ting var eldre enn fra 1961. Da totalrestaurerte nemlig min far, Alfred Nyland, seterstua. Grunnmuren ble også endret den gang, saAnn Inger Nyland Andersen til Hytteavisen for kort tid siden.

Siden bygningen ikke hadde noen bevaringsverdige elementer, tolket de vedtaket slik at den slitne bua kunne rives og en ny settes opp. I tillegg så de restaureringsarbeid rundt på andre seterbuer hvor eierne rev alt og satte opp nytt, uten at dette fikk konsekvenser.

Så ble tillatelsen trukket

Men da Holtålen kommune ble klar over at den gamle seterstua var revet, besluttet de full byggestopp. De hadde nemlig ikke eksplisitt søkt om å rive det gamle. Statskog trakk tillatelsen tilbake, og Ålen fjellstyre ble nå også negative til at noe nytt ble satt opp. Med ett var det kroken på døra for ekteparet. Imidlertid klaget de Statskogs vedtak inn for Statens Landbruksforvaltning (SLF).

I en gjennomgripende drøfting av hele sakskomplekset, konkluderte SLF i 2013 med å tilsidesette Statskogs vedtak og ga ekteparet støtte i at de ikke hadde brutt den opprinnelige tillatelsen ved å rive den gamle setra. Klagen ble tatt til følge på alle vesentlige punkter og ekteparet ble gitt tillatelse til å sette opp den nye bua i samsvar med den opprinnelige tillatelsen fra april 2011. Året etter uttalte også fylkeskommunens kulturminneforvaltning seg positiv til at en ny seterstue ble satt opp. Den ville bli positiv for det øvrige setermiljøet, ble det anført.

IMG-0165-kopi
De fikk tillatelse til å restaurere og påbygge, men da de rev seterbua og laget såle for en ny, beordret kommunen byggestopp.

Valgte å bruke hjertet

Men plan- og bygningsloven er det kommunen som forvalter. Og i kommunen har det ikke vært mye velvilje å spore de seinere år. Til møtet tirsdag tilrådde rådmannen formannskapets medlemmer å avvise klagen fra søkerne og stå ved sitt vedtak fra forrige møte i mars. Her var stemmetallet 3-2 mot å anbefale dispensasjon. Men politikerne ville det annerledes denne gang. Likevel var ikke alle bare begeistret over at søkerne hadde sendt et forholdsvis skarpt brev til alle medlemmene i formannskapet.

- Jeg er personlig ikke veldig glad for at brevene vi politikere fikk fra eierne. Jeg synes beklageligvis familien har dratt det litt langt, men her er det slik at jeg må velge mellom å bruke huet eller hjertet. Ei setergrend må være komplett og det må også et setertun, uttalte Tore Børresen i møtet - ifølge Arbeidets Rett. Også i forrige møte stilte han seg positiv til søknaden, men fikk den gang bare støtte av ordfører Jan Håvard Refsethås. Denne gang fikk de støtte også fra Bjørg Helene Skjærdingstad og Elise Engelsvold Grønli. Bare ett av medlemmene stemte for rådmannens forslag om å avvise klagen.

Vedtaket bringer familien Nyland Andersen drøm om igjen å kunne sitte i seterveggen på Storvollsetra et langt steg nærmere en realitet.