Selvfølgelig er det ingen katastrofe hvis ingen av etterkommerne har noen som helst slags lyst til å overta. Men ofte er det andre ting som kommer i veien. Som regel økonomi.

Er hytta blitt for dyr?

For det hjelper ikke stort at arveavgiften er fjernet, hvis verdien på hytta er så høy at ingen ser seg i stand til å kjøpe ut søsknene sine. Eller fins det noen muligheter likevel?

Skriftlige avtaler er nødvendige

Forutsatt at alle ønsker å beholde hytta, er det klart at det kan være mulig å eie den sammen. Men da må det være enighet om spillereglene, som helt klart må være skriftlige.

Hvem skal bruke hytta når, hvor mye skal settes av til vedlikehold, hvilke ordensregler skal gjelde og hvordan kan vi eventuelt sikre at andre medlemmer av familien kan ha mulighet til å sikre seg hytta hvis den skal selges, er bare noen av spørsmålene det må være skriftlig enighet om.

Stiftelse?

Særlig når det er mange eiere, som det gjerne blir når generasjonene avløser hverandre, kan det være fornuftig å danne en stiftelse, med et stiftelsesstyre og helt klare regler. Da er det trolig fornuftig å søke hjelp hos en advokat med solid økonomisk kompetanse.

Ikke vær dumsnill

Men hva hvis ikke alle i en søskenflokk ønsker å overta? Også da kan det finnes muligheter, forutsatt at verdien på den gamle familiehytta ikke er blitt så svimlende høy at det bare ikke går.

Hvis den eldste generasjonen eier tilstrekkelig store verdier, er det jo mulig også å begunstige den eller de som ikke overtar hytta med et tilsvarende beløp.

Men da er det viktig at de ikke setter seg i en slik situasjon at de risikerer å ødelegge sin egen økonomiske handlefrihet i alderdommen.

Husk indeksregulering

En annen mulighet er å gjøre en avtale, gjerne ved hjelp av advokat, og som alle parter underskriver og tar vare på, der det heter at én eller flere av arvingene skal ha et tilsvarende beløp når foreldrene er borte, før resten av arven fordeles.

Det er viktig at denne avtalen indeksreguleres. Hvis ikke, kan verdien av den lett smuldre bort mens årene går.

Eller, hvis det er mulig, går det an å sørge for at den som ikke får hytta, får huset når den tid kommer, hvis verdiene er sammenlignbare. Men gjør det på en måte så du risikerer at hjemmet ditt blir solgt over hodet på deg.

Men hva er den virkelige verdien?

Et av de vanskelige punktene er å finne den riktige verdien på eiendommen, i alle fall hvis det ikke er solgt noen tilsvarende hytter i akkurat det samme området nylig. For det er slett ikke opplagt at en eiendomsmegler eller en takstmann finner den riktige summen. Den er det bare markedet som finner, der og da.

Det er derfor viktig å få flere til å vurdere eiendommen, i tillegg til at alle parter selv også bruker tid på å vurdere markedet, både hvilke prisantydninger det står i annonsene og hva de endelige prisene blir.

Åpenhet

Åpenhet er en forutsetning for at det skal gå bra, enten den ene eller andre løsningen blir valgt. For det er lite som kan skape så mye vondt blod i en familie som når noen opplever at de er blitt lurt økonomisk av noen av sine nærmeste.

Og det er så avgjort en fordel hvis denne åpenheten er der allerede lenge før det er snakk om et generasjonsskifte. Da kan grunnlaget være lagt for en god prosess.