Hytteeiere tar trolig advokat. Frykter skyhøye priser på vann og kloakk

Tom Brodin

Medlemmene i flere hytteeierforeninger i Hjartdal er villige til å betale en hundrelapp eller to hver til advokat, hvis alle gjør det. Årsaken er at de er redd for at prisene på vannutbygging og kloakkrensiing løper løpsk, og at en eventuell advokatregning på bortimot hundre tusen kroner derfor vil være en god investering.

Ett av spørsmålene advokaten må finne ut av, er hvem som er forpliktet til å knytte seg til vannanlegget. Og hvem skal dekke kostnadene hvis færre enn forventet må eller ønsker å knytte seg til anlegget? Særlig når det gjelder den siste gruppa, er det ikke urimelig å anta at flere vil hoppe av lasset fordi prosjektet synes å bli stadig dyrere. Allerede har færre ønsket å knytte seg til anlegget enn det som var forventet.

Ifølge en hytteeier som Hytteavisen har vært i kontakt med, er det svært mange som er godt fornøyd med vannforsyningen som den er, fordi de har brønnvann av god kvalitet. De ser det derfor som lite ønskelig å betale bortimot hundre og femti tusen kroner for vann og et tilsvarende beløp for kloakk.

Vi ønsker ikke å bli tvunget inn i en utgiftskarusell, understreker han.

Det forventede tallet er, ifølge kritikerne, basert på gjetting, ikke undersøkelser blant hytteeierne.

Overskridelser

Ifølge hytteeierne, forventes en kostnadsoverskridelse på mer enn 30 prosent. Opprinnelig skulle prisen bli på 250 millioner kroner, noe som har steget til 336.

De hevder at kostnadskalkylene hadde store mangler og ikke ble kvalitetssikret skikkelig.

Og de mener at arbeidet sålangt er gjennomført uten kostnadsstyring og den kvalifikasjonen som burde forventes av et anlegg i denne størrelsesordenen.

Nå frykter de at prisen kan stige ytterligere ut over de nå antatte 336 millionene.

– Hvem skal betale overskridelsen, spør hytteeierforeningene. Og håper en advokat kan hjelpe dem.

– Mangelfull informasjon

Hytteeierne er sterkt kritiske til informasjonen underveis, og svarene som de fikk på et tjuetalls spørsmål som de sendte til kommunen tidlig i år, karakteriserer de som lite informative og lite konkrete.

At hytteeiere ikke har noen politisk innflytelse i vertskommunene, blir også påpekt.

Ifølge dem har rådmannen skrevet at prosjektet er lite risikofylt for kommunen, siden det er hytteeierne som må dekke kostnadene gjennom tilknytnings- og årsavgifter.