Hytteforbundet: Nye takstregler for eiendomsskatt truer hyttefolket

I sammenheng med statsbudsjettet 2013 ble det vedtatt nye regler for taksering av boligeiendommer for kommuner som skal innføre eiendomsskatt, eller foreta omtaksering av eiendomsverdiene for å øke skattegrunnlaget. Tidligere måtte dette skje hvert tiende år ved såkalt ”kontormessig oppjustering” av takstene (generell prosentøkning), eller at det ble foretatt en individuell markedstakst for hver eiendom. Det siste er et kostbart maskineri for kommunene å sette i gang. Kommunene får nå anledning til alternativt å benytte boligdata innsamlet i 2010 som ellers er grunnlag for verdiansettelsen i formueskattesammenheng for boliger. 25 prosent av disse takstene utgjør nå den ligningsverdi boliger har. 67 prosent (80 pst fra 2015) skal kunne brukes som grunnlag for eiendomsskatten.  Alt dette før innføring av det bunnfradrag i skattegrunnlaget som kommunestyret fritt måtte bestemme seg for.  Til bruk ved eiendomsskatt vil likevel slikt takstgrunnlag økes årlig i tråd med takseringssystemets parametre for prisutvikling. Dette er altså ikke en takst som står stille i ti år, slik den eldre eiendomsskattetakseringen var. En generell omtaksering av kommunens eiendommer for formål eiendomsskatt blir nå mye lettere og billigere enn før, og det er grunn til å tro at kommunene vil velge disse mekanismer fremfor de gamle.

Norges Huseierforbund var i sine høringsuttalelser positiv til denne forandringen, naturlig nok. De sjablongmessige verdier for boligeiendommer som her fremkommer, vil aldri kunne ta hensyn til den verdiøkning som finnes etter beliggenhet, tomtestørrelse og spesiell bygningsutførelse, og fremstår generelt klart fordelaktig for den enkelte huseier. Det gis også 33/20 prosent ”rabatt” på de sjablongmessige takstene.

Hva har så dette med landets 420.000 fritidsboliger å gjøre? Jo, denne sjablongmessige vurderingen skal IKKE kunne brukes for fritidseiendommer. De må fortsatt takseres individuelt for kommende ti års-periode. Salgstakten og markedsverdien finner takstmannen fram til etter individuell befaring. Det sier seg selv at dette vil kunne gi svært store individuelle utslag, særlig der beliggenhet og tomtestørrelse bestemmer pris, og det er jo det viktigste kriteriet for hva fritidseiendommer omsettes for. Og hva andre vil betale for hytta di, sier ikke nødvendigvis noe om din reelle skatteevne!

Skattebetalerforeningen har i sin høringsuttalelse til forandringen uttalt at denne forskjellsbehandlingen mellom boliger og fritidseiendommer er klart lovstridig. Men det tok departementet ikke hensyn til da forslaget ble lagt fram i 2012.  Eksisterende forskjellsbehandling i systemer for verdifastsettelse av boliger og fritidseiendommer som det etter gammelt system er anledning til, ble tvert imot brukt som begrunnelse for at forskjellsbehandling kan utvikles videre!

Dette setter – politisk sett – hytteeiere i en presset situasjon: Boligeiere, som jo har stemmerett i kommunen og kan kaste politikere ved neste valg dersom skattene tynger for mye, får en mer behagelig takseringsrunde. Den årlige prisjustering av eiendomsskattetakstene for boliger (etter det nye systemet) kan i tillegg få en reduksjonsfaktor lagt inn av kommunens politikere. Så her kan kommunens egne folkevalgte skreddersy for egne velgere. Da blir det politiske press for å innføre høye kommunale bunnfradrag tilsvarende mindre.

Hytteeierne taper derimot på to fronter: Man får jevnt over et høyere skattegrunnlag. Siden reelle markedstakster ikke skal gjelde for de med stemmerett i kommunen, kan ikke hytteeierne nyte godt av de høyere kommunale bunnfradragene som kunne blitt innført hvis det hadde vært samme takseringssystem mellom boliger og hytteeiendommer.

Vår spådom er at dette kan få dramatiske utslag på sikt. Erfaringene skremmer, blant annet fra Arendal i 2010/2011 hvor avisene var fulle av historier om familier som var truet til å selge sine boliger og hytter etter en ny takseringsrunde for kommunal eiendomsskatt.  Her ble det pga pressoppslag og stor politisk ståhei innført høye kommunale bunnfradrag for å bøte på situasjonen. Men med den nye lovpraksisen som nå innføres, ville ikke slike oppsiktsvekkende takster blitt satt på boligeiendommer, men kun på fritidseiendommene. Da ville selvsagt langt færre ha brydd seg. Få av de stemmeberettigede ville jo vært berørt.

Norges Hytteforbund organiserer ca 20.000 av landets hytteeiere og arbeider for at så mange som mulig skal kunne oppnå hyttedrømmen. Overdreven skattlegging må ikke få ødelegge dette! Vi ser det derfor som en prioritert oppgave fremover å sette press på politikerne for å få denne diskrimineringen opphevet. Alt i alt vil en takseringsreform med likheter til den som ble innført for boliger i 2010, også kunne slå positivt ut for hytteeiere. Ikke minst ved at det blir mer rettferdighet internt i gruppen og et flatere takstgrunnlag.

Vi vil videre arbeide for at om eiendomsskatt skal praktiseres i den enkelte kommune, så må denne skatteformen ha en mer moderat profil. I dag åpner eiendomskatteloven for mange ulikheter og forskjellsbehandling. Den maksimale skattprosenten på 0,7 prosent årlig, må bli gjenstand for reduksjon slik at det blir mindre behov for de kommunale bunnfradrag som skaper disse ulikhetene.