Voss Delvis skyet 8
Se været der du er »

Nå er isfisket på sitt beste

Isen er i ferd med å legge seg, og for noen har isfiskesesongen allerede startet. Tiden fra isen legger seg og fram til nyttår er ofte veldig bra hva isfiske angår, spesielt etter arter som abbor, sik, gjedde og røye.
Isfiske_etter_roye[1]
Røyefangst på isen. Foto: Stein Ivar Iversen
 
Røye på Rauto røyeblink. Foto: Stein Ivar Iversen
 
 Mormyshka agnet med maggot. Foto: Cato Røenbakken
 
 Rauto Kobber/Blå
 
 Lysdraken
 
 Mesterstang Mormyshka
 
 Wolfram Mormyshka
 
 Normark Isfiskeklepp Teleskop 90cm.

Ikke glem isfiskeklepp. Stor fisk er vanskelig å styre opp av hullet!! Denne har berget mange fisk!

Når is og snølag blir tykkere i januar og februar kan fisket ofte oppleves som litt tregere, men for all del, det er fisk og få i disse månedene også. Når man kommer ut i mars og april, med lengre og lysere dager tar fisket seg opp igjen, og ofte kan man ha det aller beste fisket i sesongen i starten av mai, dette gjelder spesielt fiske etter sik, ørret og røye. Under følger noen tips om hvordan du kan komme på talefot med røya.

Førjulsfiske
Når den første isen har lagt seg, på østlandet skjer det som oftest i november, er det på tide og besøke røyevannene i f.eks Nordmarka eller på Hadeland. Dette fisket foregår på såkalte røyevarp som enkelt forklart er røyenes gyteplass.

Røya er i motsetning til ørreten ikke fredet i gytetida. Røyas gyteplasser er grus/sandbanker på grunner eller i skråninger på store dyp. Noen steder gyter den også i ut- eller innos til vannet den oppholder seg i.

Utstyr
Fisket på varpene foregår med veldig enkel redskap. En enkel pilkestikke utstyrt med 0,25mm sene og røyeblink er som regel det som skal til under dette fisket. Fortommen under røyeblinken kan være fra 5cm og helt opptil 30cm lang. På dager da fisken er forsiktig er det en fordel med lang fortom mens på dager da fisken er mer hissig er det fordelaktig med en kort fortom, fordi fisken da ofte angriper røyeblinken i den tro at den er en rival.

Røyeblinker finnes i mange farger, former, størrelser og vekter og de fleste fiskere har sine favoritter. Mine personlige favoritter er ikke de aller største utgavene, jeg synes de store er vanskelige og fiske med i tillegg til at de i enkelte tilfeller kan skremme mer enn de lokker. Røyeblinker i str 4 til 8cm som veier fra 5 til 25g. Lette blinker for grunt vann og mer tunge og kompakte blinker til dypere vann.

Mange bruker også en opphenger over blinken under røyefiske
Våtfluer, nymfer eller bare en enkeltkrok agnet med maggot er gode opphengere. Når man fisker med opphenger kan den ene kroken festes tett på blinken mens den andre festes lenger unna. På denne måten er man på en måte gardert uansett hvilket humør røya måtte være i. Vær imidlertidig obs på at opphengeren kan hekte i iskanten når du skal ha fisken opp av hullet, da er det fort gjort at fisken kommer seg unna. På grunn av dette kvier mange seg for å bruke opphenger.

Kroken man benytter bør være en krok med tynt gods i str. 8-14. Kroken som røyeblinkene leveres med er som regel alt for grove, da de er tiltenkt fiske med mark som agn. Til røyefiske med blink er rød og hvit maggot det beste og enkleste agnet. Bruk 4 til 8 maggoter på kroken samtidig og bland gjerne rød og hvit maggot da dette gir en fin kontrast. Mange sverger til veamark, og mener dette gir større fisk, men det er nok mest overtro. Maggot er rimelig og enkelt og få tak i, de fleste sportsbutikker selger maggot om vinteren.

Teknikk under førjulsfiske med røyeblink
Teknikken du benytter under blinkfiske er veldig enkel. Senk blinken ned til bunnen, og dra inn noen cm med sene slik at agnet er maksimalt 10 cm over bunnen. La blinken henge stille 20-30 sekunder før du gjør noe mer, hvis det står fisk akkurat der du har sluppet ned kan for voldsomme bevegelser med en gang skremme fisken bort. Merker du ingen ting så gir du blinken et par forsiktige lokkedrag før du lar den henge stille i 20-30 sekunder igjen.

Har du fortsatt ikke kjent noe, kan du gi blinken en lang serie med smånapp, nesten bare skjelvinger på hånda, blinken bør bare bevege seg 2-3 cm opp i vannet for hvert drag, du må time dette slik at du gir den et nytt napp med engang blinken strammer opp snøret igjen. Hold blinken stille i kortere og lengre perioder innimellom disse seriene med napp som kan vare opp til et par minutter i lengde.

I tillegg til en røyeblinkstikke bør man ha med en mormyshkastikke ut på varpene. Fisker du i et hull med røyeblink i 10 minutter uten og kjenne napp, eller hvis du ofte kjenner fisk uten og greie og kroke den, vil den ofte sitte hvis du slipper ned en mormyshka. Mormyshkaen fiskes med en spesiell pilkestikke. Den har en meget myk og følsom nappindikator av plast eller fjærstål ytterst. Indikatoren skal peke litt nedover under fiske, da ser man også såkalte løftenapp enkelt, og rekker og gi tilslag før fisken spytter den ut. Mormyshkaen agnes med maggot, 1 til 4 stykker er passe på en mormyshka.

Når du går til innkjøp av mormyshkaer bør du kjøpe modeller laget av wolfram og ikke bly. Wolfram har en egenvekt 50% høyere enn bly, så disse synker raskere og gir deg bedre kontakt med agnet under fiske. Senetykkelse til mormyshkafiske etter røye bør ligge på 0,16 til 0,20mm. Gode farger på mormyshkaer til røyefiske er gull, svart og fluorrød/orange. En veldig spennende fiskemetode som kan brukes der røya har sine varp på grunt til moderat dypt vann er kikkefiske. Da ligger du på isen og kikker ned i hullet, har du en jakke med en litt stor hette sperrer denne for lyset ovenfra, og dermed ser du mye bedre hva som skjer under isen. Et annet triks for og se bedre er og hive noe hvitt i hullet som legger seg på bunnen. Knust eggeskall er mye brukt til dette.

Vårfiske
Vårfisket er ikke så bundet opp mot varpene som førjulsfisket. Ofte vil du finne fisken på varpene spesielt sent på våren da større røyer ofte trekker inn på varpene for å spise nyklekket yngel, men som regel kan det virke litt mer tilfeldig hvor man treffer fisken på denne tiden.

Det viktige under vårfisket er å tenke variasjon, noen ganger er fisken langs bunnen, mens andre ganger treffer du den helt oppunder isen, derfor bør hele vannsøylen fiskes igjennom under vårfisket, før jul er det sjelden man finner røya andre steder enn langs bunnen. Selv om vårfisket kan virke litt mer tilfeldig kan man noen ganger gjøre utrolige fangster når man først finner fisken, og jo mer du fisker i et vann på våren, jo større er sjansen for at du vil finne plassene hvor røya beiter. Den følger ofte bestemte ruter som den patruljerer på leting etter mat på denne tiden. Bor mange hull.

Utstyr og foring
Under vårfisket kan du benytte det samme utstyret som til førjulsfisket. I tillegg til mormyshka og røyeblink kan ismeite med maggot, reke, ost eller mark som agn gi uttelling med mark og maggot som førstevalgene. Ismeite utøves med bare en enkeltkrok og kanskje et splitthagl eller to i enden av snøret. Du kan bruke en vanlig pilkestikke eller en kort(3-5fot) litt myk ismeitestang med snelle.

Er det lov og bruke flere stenger samtidig der du fisker kan du f.eks sette ut 3 stenger/stikker på forskjellige dybder, er det en spesiell dybde som utpeker seg som spesielt fangstgivende kan du konsentrere fisket ditt rundt den.

Noe annet som er effektivt om våren er foring. Det kreves som regel en lengre foringskampanje for å få full uttelling av dette, dvs. at man må fore de samme hullene over tid. Gjerne en til to ganger i uken fra midten av mars til isen går i april/mai. Mange forer hullene med ostemasse, såkalt kjuke eller kasein, dette er ikke bra for fisken som kan ta skade av denne type fòr.

Da er det bedre og fore med en blanding av grunnfor(tørket oppmalt brød) kan kjøpes ferdig hos enkelte utstyrsforhandlere. I dette foret kan man blande inn små rekebiter, ostebiter oppkappet mark og maggot. Er det dypt der du skal fore kan det være lurt og senke ned foret i en forboks som man enkelt åpner med et raskt rykk i sena når den er på bunnen da unngår man at foret spres utover av strømmen.

Bruk aldri mye mark, reker, ost osv i foret da fisken lett kan mettes i den kalde årstiden. Bruk ikke røyeblink med en gang når du starter fisket i et foret hull, det kan skremme bort fisk som er på foret. Start heller fisket med mormyshka eller bare en krok med evt. et par splitthagl over.

Agn kroken eller mormyshkaen med maggot og la den synke til bunns. Mormyshkaen løfter du 5-10cm over bunnen og holder den ganske rolig en stund før du fisker den med rolige bevegeleser opp og ned. Har du bare en krok med agn lar du den ligge på bunnen helt stille og venter på napp. Vent lenge med og skifte over til røyeblink, kanskje helt opp til et kvarter, fordi stor røye er skye fisker som gjerne studerer agnet lenge før de tar.

Etter dette kan du prøve røyeblink som vil lokke inn fisk som står i utkanten av foret. Husk og fore de samme hullene hver gang du forer, slik at røya blir vant til og finne mat på bestemte steder.


Mer om isfiske finner du på Elbeskolen
 

http://www.elbe.no

 

Andre nyheter

Brøtsøveien 134

Norges mest ettertraktede hyttesund

Ifølge en utregning Finansavisen har gjort, er Røssesundet mellom Tjøme i øst og Brøtsø og Hvasser i øst Norges mest attraktive sund, med hytter for 735 millioner kroner. Bare på østsida, som har kveldssol.

Les mer»
snurretau1

Et godt tau gir deg uante krefter

Noen ganger, som for eksempel når vi skal fjerne et tre med rota, eller flytte en stein på hyttetomta, er det ikke sikkert vi har akkurat det utstyret vi trenger. Men et solid tau har vi kanskje ett eller annet sted.

Les mer»
flaggjente

Flagger du på hytta 17. mai?

Trolig er det de færreste som flagger på hytta 17. mai, rett og slett fordi de fleste vel har familieforpliktelser med tog, pølser, is og kaker. Likevel kan det kanskje ha noe for seg å ha muligheten til å flagge, i alle fall på andre aktuelle flaggdager. 

Les mer»
Varner

Kjøper hytteeiendommer når naboene selger

Da hyttenaboen på Skåtøy planla å selge fritidsboligen, slo investor Rune Sundvall til og sikret seg en av indrefiletene langs Sørlandskysten før den i det hele tatt rakk å presenteres for det åpne markedet, leser vi på hegnar.no. Og også på Tjøme har en velbeslått nabo slått til da en hytteeiendom var ledig.

Les mer»
grønn glede

Grønn Glede på NRK i morgen

I morgen, tirsdag, klokka 19.45 starter det populære hageprogrammet Grønn Glede opp for sesongen. Siden det er et direktesendt program fra en kolonihage i Sandefjord, er det all grunn til å anta at det kan være noe å snappe opp for hytteeiere.

Les mer»
ostøya

Dumper prisen med 30 prosent utenfor Sandvika

Ei flott, ny hytte på Ostøya, like utenfor Sandvika, synes vond å selge.

Les mer»
Åheim

Hva må du ut med når du vil ha hytte med strandlinje?

Vi har brukt søkeordet "strandlinje" og er i ferd med å ta turen landet rundt.

Les mer»
télé

Fjellhytte på 4000 meters høyde viser vei til framtidas økobygg

Verdens kanskje mest moderne økohytte, Refuge du Goûter, har en bærekraftig arkitektur og energiløsninger som gir et innblikk i framtida. Teknologien er det Schneider Electric som står bak – og den er tilgjengelig også i Norge.

Les mer»
Brevikveien

Nabokommunene Nøtterøy og Tjøme er på pristoppen for sjøhytter

Den aller dyreste fritidseiendommen som ble tinglyst i løpet av de siste tolv månedene ligger i Lillesand, men det er Nøtterøy som har den høyeste gjennomsnittsprisen, skriver Dagens Næringsliv.

Les mer»
påskeliljer

Ikke gjør det, men plant dem og få glede av dem i hyttehagen i årevis

De siste årene er minipåskeliljer blitt mer og mer populære.

Les mer»
Picasa

Dette er vårens og sommerens blomstertrender 2015

Det er to temaer som beskriver blomster- og plantetrendene for vår og sommer 2015, Harmonious Horizon og Urban Beach, forteller planterådgiver Tonje Bergh i Plantmania.

Les mer»
Trefelling motorsag 2

Vårens klassiker: Ulovlig trefelling

Våren er i anmarsj, sola stiger på himmelen, skyggen fra naboens trær har vokst seg enda større enn i fjor – likeså irritasjonen. Det er slikt som får hytteeiere til å ta både saken og sagen i egne hender. Dessverre vil noen komme til å huske 2015 som året da de begikk sitt livs dyreste trehogst.

Les mer»
Hytte nøytral illustrasjon - sommer Blefjell (vår)[1]

Norsk Hyttelag avdramatiserer Høyesteretts dom i festesaken

Høyesterett ga onsdag grunneierne medhold i at festeavgiften kan reguleres i et såkalt engangsløft, selv om festeavgiften tidligere har vært regulert i henhold til konsumprisindeksen. Dommen vakte betydelig oppmerksomhet i løpet av dagen, men Norsk Hyttelag mener dommen ikke har så omfattende konsekvenser for festerne som medieomtalen kunne gi inntrykk av i går.

Les mer»
Skallevoldveien13

ROBEK-kommune ga bort tre millioner kroner til hytteeier

Vi har tidligere antydet at Tønsberg kommune ga minst én million over den reelle verdien da en hytteeiendom på den populære Skallevoldstranda ble solgt for fire millioner kroner pluss to attraktive tomter. Nå viser det seg at gavepakka ikke er på én, men tre, millioner kroner.

Les mer»