Kristiansand Klarvær 12
Se været der du er »

Nå er isfisket på sitt beste

Isen er i ferd med å legge seg, og for noen har isfiskesesongen allerede startet. Tiden fra isen legger seg og fram til nyttår er ofte veldig bra hva isfiske angår, spesielt etter arter som abbor, sik, gjedde og røye.
Isfiske_etter_roye[1]
Røyefangst på isen. Foto: Stein Ivar Iversen
 
Røye på Rauto røyeblink. Foto: Stein Ivar Iversen
 
 Mormyshka agnet med maggot. Foto: Cato Røenbakken
 
 Rauto Kobber/Blå
 
 Lysdraken
 
 Mesterstang Mormyshka
 
 Wolfram Mormyshka
 
 Normark Isfiskeklepp Teleskop 90cm.

Ikke glem isfiskeklepp. Stor fisk er vanskelig å styre opp av hullet!! Denne har berget mange fisk!

Når is og snølag blir tykkere i januar og februar kan fisket ofte oppleves som litt tregere, men for all del, det er fisk og få i disse månedene også. Når man kommer ut i mars og april, med lengre og lysere dager tar fisket seg opp igjen, og ofte kan man ha det aller beste fisket i sesongen i starten av mai, dette gjelder spesielt fiske etter sik, ørret og røye. Under følger noen tips om hvordan du kan komme på talefot med røya.

Førjulsfiske
Når den første isen har lagt seg, på østlandet skjer det som oftest i november, er det på tide og besøke røyevannene i f.eks Nordmarka eller på Hadeland. Dette fisket foregår på såkalte røyevarp som enkelt forklart er røyenes gyteplass.

Røya er i motsetning til ørreten ikke fredet i gytetida. Røyas gyteplasser er grus/sandbanker på grunner eller i skråninger på store dyp. Noen steder gyter den også i ut- eller innos til vannet den oppholder seg i.

Utstyr
Fisket på varpene foregår med veldig enkel redskap. En enkel pilkestikke utstyrt med 0,25mm sene og røyeblink er som regel det som skal til under dette fisket. Fortommen under røyeblinken kan være fra 5cm og helt opptil 30cm lang. På dager da fisken er forsiktig er det en fordel med lang fortom mens på dager da fisken er mer hissig er det fordelaktig med en kort fortom, fordi fisken da ofte angriper røyeblinken i den tro at den er en rival.

Røyeblinker finnes i mange farger, former, størrelser og vekter og de fleste fiskere har sine favoritter. Mine personlige favoritter er ikke de aller største utgavene, jeg synes de store er vanskelige og fiske med i tillegg til at de i enkelte tilfeller kan skremme mer enn de lokker. Røyeblinker i str 4 til 8cm som veier fra 5 til 25g. Lette blinker for grunt vann og mer tunge og kompakte blinker til dypere vann.

Mange bruker også en opphenger over blinken under røyefiske
Våtfluer, nymfer eller bare en enkeltkrok agnet med maggot er gode opphengere. Når man fisker med opphenger kan den ene kroken festes tett på blinken mens den andre festes lenger unna. På denne måten er man på en måte gardert uansett hvilket humør røya måtte være i. Vær imidlertidig obs på at opphengeren kan hekte i iskanten når du skal ha fisken opp av hullet, da er det fort gjort at fisken kommer seg unna. På grunn av dette kvier mange seg for å bruke opphenger.

Kroken man benytter bør være en krok med tynt gods i str. 8-14. Kroken som røyeblinkene leveres med er som regel alt for grove, da de er tiltenkt fiske med mark som agn. Til røyefiske med blink er rød og hvit maggot det beste og enkleste agnet. Bruk 4 til 8 maggoter på kroken samtidig og bland gjerne rød og hvit maggot da dette gir en fin kontrast. Mange sverger til veamark, og mener dette gir større fisk, men det er nok mest overtro. Maggot er rimelig og enkelt og få tak i, de fleste sportsbutikker selger maggot om vinteren.

Teknikk under førjulsfiske med røyeblink
Teknikken du benytter under blinkfiske er veldig enkel. Senk blinken ned til bunnen, og dra inn noen cm med sene slik at agnet er maksimalt 10 cm over bunnen. La blinken henge stille 20-30 sekunder før du gjør noe mer, hvis det står fisk akkurat der du har sluppet ned kan for voldsomme bevegelser med en gang skremme fisken bort. Merker du ingen ting så gir du blinken et par forsiktige lokkedrag før du lar den henge stille i 20-30 sekunder igjen.

Har du fortsatt ikke kjent noe, kan du gi blinken en lang serie med smånapp, nesten bare skjelvinger på hånda, blinken bør bare bevege seg 2-3 cm opp i vannet for hvert drag, du må time dette slik at du gir den et nytt napp med engang blinken strammer opp snøret igjen. Hold blinken stille i kortere og lengre perioder innimellom disse seriene med napp som kan vare opp til et par minutter i lengde.

I tillegg til en røyeblinkstikke bør man ha med en mormyshkastikke ut på varpene. Fisker du i et hull med røyeblink i 10 minutter uten og kjenne napp, eller hvis du ofte kjenner fisk uten og greie og kroke den, vil den ofte sitte hvis du slipper ned en mormyshka. Mormyshkaen fiskes med en spesiell pilkestikke. Den har en meget myk og følsom nappindikator av plast eller fjærstål ytterst. Indikatoren skal peke litt nedover under fiske, da ser man også såkalte løftenapp enkelt, og rekker og gi tilslag før fisken spytter den ut. Mormyshkaen agnes med maggot, 1 til 4 stykker er passe på en mormyshka.

Når du går til innkjøp av mormyshkaer bør du kjøpe modeller laget av wolfram og ikke bly. Wolfram har en egenvekt 50% høyere enn bly, så disse synker raskere og gir deg bedre kontakt med agnet under fiske. Senetykkelse til mormyshkafiske etter røye bør ligge på 0,16 til 0,20mm. Gode farger på mormyshkaer til røyefiske er gull, svart og fluorrød/orange. En veldig spennende fiskemetode som kan brukes der røya har sine varp på grunt til moderat dypt vann er kikkefiske. Da ligger du på isen og kikker ned i hullet, har du en jakke med en litt stor hette sperrer denne for lyset ovenfra, og dermed ser du mye bedre hva som skjer under isen. Et annet triks for og se bedre er og hive noe hvitt i hullet som legger seg på bunnen. Knust eggeskall er mye brukt til dette.

Vårfiske
Vårfisket er ikke så bundet opp mot varpene som førjulsfisket. Ofte vil du finne fisken på varpene spesielt sent på våren da større røyer ofte trekker inn på varpene for å spise nyklekket yngel, men som regel kan det virke litt mer tilfeldig hvor man treffer fisken på denne tiden.

Det viktige under vårfisket er å tenke variasjon, noen ganger er fisken langs bunnen, mens andre ganger treffer du den helt oppunder isen, derfor bør hele vannsøylen fiskes igjennom under vårfisket, før jul er det sjelden man finner røya andre steder enn langs bunnen. Selv om vårfisket kan virke litt mer tilfeldig kan man noen ganger gjøre utrolige fangster når man først finner fisken, og jo mer du fisker i et vann på våren, jo større er sjansen for at du vil finne plassene hvor røya beiter. Den følger ofte bestemte ruter som den patruljerer på leting etter mat på denne tiden. Bor mange hull.

Utstyr og foring
Under vårfisket kan du benytte det samme utstyret som til førjulsfisket. I tillegg til mormyshka og røyeblink kan ismeite med maggot, reke, ost eller mark som agn gi uttelling med mark og maggot som førstevalgene. Ismeite utøves med bare en enkeltkrok og kanskje et splitthagl eller to i enden av snøret. Du kan bruke en vanlig pilkestikke eller en kort(3-5fot) litt myk ismeitestang med snelle.

Er det lov og bruke flere stenger samtidig der du fisker kan du f.eks sette ut 3 stenger/stikker på forskjellige dybder, er det en spesiell dybde som utpeker seg som spesielt fangstgivende kan du konsentrere fisket ditt rundt den.

Noe annet som er effektivt om våren er foring. Det kreves som regel en lengre foringskampanje for å få full uttelling av dette, dvs. at man må fore de samme hullene over tid. Gjerne en til to ganger i uken fra midten av mars til isen går i april/mai. Mange forer hullene med ostemasse, såkalt kjuke eller kasein, dette er ikke bra for fisken som kan ta skade av denne type fòr.

Da er det bedre og fore med en blanding av grunnfor(tørket oppmalt brød) kan kjøpes ferdig hos enkelte utstyrsforhandlere. I dette foret kan man blande inn små rekebiter, ostebiter oppkappet mark og maggot. Er det dypt der du skal fore kan det være lurt og senke ned foret i en forboks som man enkelt åpner med et raskt rykk i sena når den er på bunnen da unngår man at foret spres utover av strømmen.

Bruk aldri mye mark, reker, ost osv i foret da fisken lett kan mettes i den kalde årstiden. Bruk ikke røyeblink med en gang når du starter fisket i et foret hull, det kan skremme bort fisk som er på foret. Start heller fisket med mormyshka eller bare en krok med evt. et par splitthagl over.

Agn kroken eller mormyshkaen med maggot og la den synke til bunns. Mormyshkaen løfter du 5-10cm over bunnen og holder den ganske rolig en stund før du fisker den med rolige bevegeleser opp og ned. Har du bare en krok med agn lar du den ligge på bunnen helt stille og venter på napp. Vent lenge med og skifte over til røyeblink, kanskje helt opp til et kvarter, fordi stor røye er skye fisker som gjerne studerer agnet lenge før de tar.

Etter dette kan du prøve røyeblink som vil lokke inn fisk som står i utkanten av foret. Husk og fore de samme hullene hver gang du forer, slik at røya blir vant til og finne mat på bestemte steder.


Mer om isfiske finner du på Elbeskolen
 

http://www.elbe.no

 

Andre nyheter

15b46a86-273e-48e8-9293-6cfff314e94b

75 prosent av kommunene negativ til regjeringens vannscooter-forslag

En fersk undersøkelse viser at hele 75 prosent av landets kommuner ikke ønsker å likestille vannscooter med båt. Nærmere én av fire ønsker ikke å ha vannscooter i sin kommune.

Les mer»
minidrivhus

Minidrivhus i vinduskarmen blir ikke helt det samme

En hytteeier på Søndre Sandøy i Hvaler kommune var uheldig og fikk kommunen på besøk. Siden det ble avdekket ulovligheter, får det konsekvenser.

Les mer»
Vannscootere

- Frihet for de få
skaper ufrihet for de mange

Idag, torsdag 23. mars, er deadline for høringssvar til Regjeringens forslag om å fjerne de spesielle forskriftene som gjelder for bruk av vannscootere på sjøen og i innlandsvann. Regjeringen ønsker å sidestille denne typen farkoster med vanlige småbåter fra mai i år. I en høringsuttalelse går Norges Hytteforbund sterkt imot forslaget.

Les mer»
logo

NORGES HYTTEFORBUND OM VANNSCOOTERFORSKRIFT

Her kan du lese høringssvaret i sin helhet:

Les mer»
ls2018

Skyttere trenger å leie hytta di

Tjue tusen mennesker kommer til landsskytterstevnet i Stjørdal neste år. De trenger et sted å bo.

Les mer»
penger

Eiendomsskatt – grunnlag for å klage?

Overskriften er hentet fra Skattebetalerforeningens hjemmesider, hvor de innleder med at kommuner som skriver ut eiendomsskatt, må følge reglene i eiendomsskatteloven.

Les mer»
IMG_0353

Må rive hytta han hevder han arvet fra bestemor

For et par mannsaldre siden fikk ei ung dame lov til å sette opp ei hytte på en gammel mur i tunet på gården til bestefaren. Siden dengang er dama død og barnebarnet hennes igjen, altså tippoldebarnet til den opprinnelige eieren, har arvet hytta. Men nå må hytta rives fordi den nye eieren av det nedlagte gårdsbruket krever det.

Les mer»
laftehus

Billig hytte? Eller kanskje anneks eller tilbygg til hytta?

Skal du bygge på hytta, eller kanskje du skal bygge anneks. kan det være fornuftig å sjekke Finn innimellom på jakt etter rimelige eller gratis tømmerhus som eierne ønsker å kvitte seg med.

Les mer»
Ny fra Hedda

For første gang på 35 år: Hedda Hytter med helt ny hyttemodell

I mer enn tre tiår har Hedda Hytter holdt seg trofast til én hyttestil og modell. Nå lanserer hytteprodusenten i Hedalen et radikalt alternativ. Publikum på Hyttemessen blir de første som slipper inn i nyskapningen.

Les mer»
mus

Ikke fei bort muselorten, men bruk vann

I enkelte hytter, og også i endel hus, kan det være mye muselort, kanskje særlig på loftet. Også i hulrom og isolasjon kan vi få noen overraskelser når vi pusser opp eller renoverer. Dessverre er det sånn at muselorten kan være en sjukdomsrisiko.

Les mer»
joi

Telysdrevet hyttelampe

For noen dager siden hadde vi en liten artikkel om termoelektriske apparater, som for eksempel vifta som vi kan sette på ovnen. Vi nevnte også lamper som drives av telys.

Les mer»
2015-02-14 12

Hjartdal: Midlertidig løsning i løypestriden, men bare for påska

Løypestriden i Hjartdal har blitt en snakkis nær sagt over hele landet denne vinteren. Nå er det etablert enighet om at i hvert fall én trase blir tilgjengelig for skiglade hyttefolk- og andre – i påska.

Les mer»
Zolas (3b)

Spennende teknologi – stearinlys og vedovn produserer elektrisitet

Alle som har vært på hyttemessene de siste årene kjenner til produktene. Likevel kan det være fornuftig å minne om teknologien i en liten dings som gjør om varme til elektrisk energi.

Les mer»
300 kroner

Sjeldent tilfelle: Tjener for mye på eiendomsskatt, vil sette ned satsen

Eidskog vil ikke ha på seg at kommunen tar seg for mye betalt i eiendomsskatt. Nå undersøkes det om kommunen  har lov til å sette ned skattesatsen!

Les mer»