Tjøme Snø -13
Se været der du er »

Plukk godbitene fra havet selv, men:

Sjekk skjellene før du nyter smaken

Sommertid er sjømattid, og for kystferierende er det populært å sanke skjell og lyse etter krabber til eget konsum. Men både skjellene og krabbene kan periodevis være giftige, og det kan lønne seg å sjekke Mattilsynets blåskjellvarsel før man setter til livs en stor porsjon selvfanget skjell eller skalldyr.
blåskjell_foto_Joy Prescott_300x199

Skjell, som for eksempel blåskjell, kamskjell og østers, lever av å filtrere sjøvann for alger. Enkelte algetyper kan produsere stoffer som kan være giftige for mennesker. Ved oppblomstringer av slike giftproduserende alger tas giftstoffene opp og konsentreres i skjellene. Skalldyr, som for eksempel brunkrabbe, tar opp i seg giftstoffene dersom de spiser giftige skjell. Slik kan både skjell og krabber komme til inneholde store mengder gift. Det kan ta lang tid for skjellene og krabbene å kvitte seg med giftstoffene. Det kan derfor være gift i sjømaten lenge etter at algene har forsvunnet fra vannet.
 

En av de mest kjente typene av blåskjellforgiftning i Norge er DSP – Diarrhetic Shellfish Poisoning. Ved DSP får man diaré, kvalme, oppkast og magesmerter etter å ha spist giftige skjell eller krabber. Det tar fra en halvtime til noen timer fra man har spist skjellene til man blir syk. Symptomene forsvinner av seg selv etter et par-tre dager.
 

DSP forårsakes vanligvis av en gruppe forbindelser innen gruppen som kalles okadasyre-toksiner. I noen tilfeller kan liknende symptomer forårsakes av en gruppe gifter som heter azaspiracider. Disse to giftgruppene produseres av forskjellige alger, slik at de finnes i skjell uavhengig av hverandre og til ulike tider på året.

Hver uke i sommerhalvåret tas det vannprøver fra en rekke steder langs norskekysten som undersøkes for forekomst av giftalger. Dersom man finner store mengder giftalger, samles det også inn prøver av blåskjell. Disse undersøkes for innhold av algegifter. Resultatene offentliggjøres som Mattilsynets blåskjellvarsel, som oppdateres hver fredag:

Ved Veterinærinstituttet har man drevet forskning på algegifter i sjømat siden 2000. Det har blant annet blitt jobbet med utvikling av en type disker som absorberer algegifter direkte fra sjøvann, og disse kan brukes til å måle giftinnholdet i vannet uten å måtte gå veien om innsamling av vannprøver og identifisering av giftproduserende alger manuelt i mikroskop. En av fordelene med bruk av disker framfor algetellinger, er at det er enklere å utføre og krever mindre spesialisert kompetanse å gjennomføre. En annen fordel er at man kan måle giftinnholdet i sjøen over flere timer eller dager, og man kan fange opp gifter fra alger som flytter seg med vannmassene. I motsetning vil en vannprøve bare gi et øyeblikksbilde av algeinnholdet i vannet på et bestemt geografisk punkt.

I de senere år har det også blitt arbeidet med undersøkelser av kjente algegifter og nye varianter av kjente algegifter i andre arter enn blåskjell, som for eksempel østers og krabbe. Det viser seg at både østers og krabbe kan inneholder til dels store mengder okadasyre-toksiner. Fordelingen av de ulike okadasyre-toksinene er litt forskjellig enn det man vanligvis finner i blåskjell, men de kan likevel gi forgiftning hos mennesker. Man har også funnet azaspiracider i krabber. Det er derfor viktig å sjekke Mattilsynets blåskjellvarsel om man planlegger å lyse etter krabber eller sanke andre typer skjell enn blåskjell i et område. Dersom det anbefales å ikke spise blåskjell kan det være lurt å også utvise forsiktighet med andre typer skjell og skalldyr.

 

Les faktaark om algegifter fra Veterinærinstituttet.

Gå til Mattilsynets blåskjellvarsel på Matportalen.

Foto: Joy Prescott

Share on Facebook

Andre nyheter

romantikk_640x480

Har oppskriften på hytte-romantikk

Turistforeningen i Oslo og omegn vet hva som skal til for å skape søt musikk.Les mer»
Norgeglasset nødplakat

Livsviktig at du vet hvor du er

En presis beskrivelse av hvor hytta di befinner seg, kan redde liv hvis uhellet først er ute. Les mer»
Maja1_640x425

Dra til fjells som kjøkkenhjelp

Er du like glad i å lage mat som du er i fjellet, kan jobben som kjøkkenhjelp på turisthytte være noe for deg. Les mer»
merking_640x362

Her finner du vinterløypene

Skal du på fjellet i vinter? I Sør-Norge blir de mest brukte turrutene merket med kvist. Turistforeningen har kart over merkingen som du kan laste ned. Les mer»
åremålto_640x480

Like lurt å leie som å eie?

Burde du leie eller kjøpe hytta? Vi har kikket på åremålshyttene. Les mer»
kulde Omnesfossen_640x479

Brrr...fortsatt kaaldt

Vinteren har kommet for å bli. Enkelte steder i Telemark har det vært målt 37 kalde grader denne uken, og de lave temperaturene fortsetter.Les mer»
sandefjords dyreste_640x426

Strandperle solgt for 38 millioner

Det er notert ny prisrekord for boligsalg i Sandefjord. Les mer»
mann rydder tak Foto: Per Gilding

Hvor mye snø tåler taket ditt?

Hvor mange centimeter tør du la ligge før du klatrer opp og måker? Les mer»
spania_640x426

Nordmenn vil ha solsikker hytte

Flere og flere nordmenn er på jakt etter hytte i Sør-Europa.Les mer»
TØNSBERG 21072009: Arild Almklov, Advokathuset Tønsberg Norges Lover, Loven, Lover, Advokat, Advokater

Får penger til vifter og takvinduer

I Tingretten fikk Nina Albrechtsen 18.000 kroner i erstatning for europaveien som bygges 27 meter fra hytteveggen hennes. Nå har Lagmannsretten økt erstatningen til 48.000 kroner. Les mer»
vierli_640x384

Der ungene maser om hyttetur

Overtalelseskunst og milde trusler må ofte til for at familiens unge skal bli med på hyttetur. Men hytteeiende foreldre i Rauland slipper denne krevende øvelsen. Terrengparken i Vierli er nemlig den reneste magneten på unge.Les mer»
hyttetun

13,5-millioners hyttetun til salgs

I desember ble det meldt om bråstopp i salget av millionhytter i Trysil. På kort tid i januar er en hytte solgt for over ni millioner og en annen til 13,5 lagt ut for salg. Les mer»
Tjoeme

Nå bør du sjekke hytta!

Meteorologene - og løssalgsavisene - melder at sprengkulda snart velter inn over landet. I de kaldeste hytteområdene kan kvikksølvet krype ned mot 20-30. I tillegg er det ikke all verdens med snø. Nå bør du som hytteeier følge ekstra godt med. Les mer»
16 NYH TJ¯NNEBERGETTW, 16 NYH TJ¯NNEBERGETTW

Doktorgrad på allemannsretten

Hvor har du lov til å gå tur, raste, telte og bade? Det har Marianne Reusch skrevet en doktorgradsavhandling om. Les mer»