Store sprik i kommunale gebyrer
når du må rehabilitere pipa

Per Øivind Syversen kan fortelle hvorfor det ble som det ble i de to Vestfold-kommunene.

– Jeg nevnte de svært så ulike gebyrsatsene i de forskjellige kommunene for Kari Wefring, som på det tidspunktet satt i kommunestyret for FrP. Hun tok opp saken med daværende FrP-ordfører Bjørn Kåre Sevik, og dermed forsvant hele gebyret.

Også på Tjøme skjedde noe av det samme noen år etterpå.

– Vi rehabiliterte pipa til Høyre-politikerparet Anne Mitsem og Bjørn Borgersen i Langvika. Ikke lenge etterpå var gebyret borte.

– Det stemmer, minnes Bjørn Borgersen – og legger til med et lite sukk at de selvfølgelig måtte betale gebyret selv, for regelendringen hadde jo ikke tilbakevirkende kraft – men begge er glad for at andre slipper det de mener er et urimelig gebyr.

Det er ikke helt enkelt å orientere seg i jungelen av saker på kommunenes nettsider, ikke minst fordi de er ulikt lagt opp, men noe har vi da funnet. Som at gebyret er 1.000 kroner i Re, 3.000 i Sande og 3.435 i Holmestrand.

– De høyeste er langt i overkant, mener Syversen, som for så vidt ikke har noe imot et beskjedent gebyr. Og han er veldig for at det er søknadsplikt, noe han mener kan bidra til å gjøre det vanskeligere for de useriøse aktørene. Han understreker også at de har et veldig godt samarbeid med feiervesenet.

Men over tre tusen kroner mener han ikke harmonerer med jobben som blir gjort i kommunen. Han anslår at det i de aller, aller fleste tilfellene tar noen få minutter å sette godkjentstempelet på søknaden. Som han og de andre godkjente aktørene på forhånd har fylt ut alt på, bortsett fra nettopp den nødvendige signaturen og det kommunale stempelet.

– Det eneste jeg kan se er at det i noen ytterst få tilfeller, med fredede hus, kan være litt arbeid. Men dem er det ikke mange av.

På Holmestrand kommunes nettsider finner vi noe interessant i gebyrregulativet for plan- og byggesaker, punkt 1.5:

Der står det at «hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, ….. , kan det fastsettes et passende gebyr».

Timesatsen på dette er satt til 730 kroner.

Med andre ord, dersom gebyret for piperehabilitering avspeiler tidsbruken, går det med 4 timer og 42 minutter å behandle søknaden.

Vi har derfor spurt ordfører Alf Johan Svele (H) om ikke 3.435 kroner er urimelig, og at gebyret derfor bør reduseres.

Svele synes ikke gebyret er urimelig og er helt enig med rådmannen, som har forfattet linjene nedenfor:

– Piperehabilitering er et søknadspliktig tiltak, som kommunene har rett til å kreve inn gebyr for. Gebyrnivået og de forskjellige satsene for byggesaksbehandling i Holmestrand er avstemt mot de øvrige bykommunene i Vestfold. Selvkostprinsippet kommunene baserer sitt gebyrregulativ på, begrenser seg ikke bare til utgiftene for selve søknadsbehandlingen fra postmottak til utstedelse av ferdigattest, men omfatter alle direkte og indirekte utgifter knyttet til det å drive byggesaksbehandling i en kommune. Med andre ord, reduserer eller fjerner du én gebyrsats, kan inntektstapet kompenseres gjennom en annen gebyrsats. Timeforbruk pr. sakstype blir i denne sammenheng et blindspor. Da er det innbyrdes forholdet gebyrsatsene imellom mer interessant å rette søkelyset mot.

Bestemmelsen om urimelige gebyr er ikke myntet på behandling av sakstyper etter faste satser, som er det vanlige i byggesaksbehandlingen, men ment for tiltak der flere gebyrsatser kombineres og gir en urimelig totalsum.

ARTIKKELEN BLE FØRSTE GANG PUBLISERT I VESTFOLD BLAD.

I mange kommuner må du feie hyttepipa sjøl.