Alltid tilgjengelig–
en velsignelse eller en forbannelse?

Tekst: Elisabeh Gulowsen Celius, Foto: Tom Brodin

Årets påske var spesiell. Fantastisk vær, flott skiføre og fantastiske løyper. Siden løypelaget ble startet, har vi vel aldri tidligere opplevd en påske med slike forhold? Forrige gang det var flott vær og flott føre, var det selvtråkkede spor.

Men denne påsken opplevde en del av oss at det var ganske umulig å logge på PC-en med mobilt bredbånd, og også smarttelefonen viste seg å være ganske treg.

Katastrofepåske?

Denne situasjonen ga anledning til litt ettertanke. Må vi alltid være tilgjengelige – og hvor tilgjengelige? Jeg kom første gang til Hedalen for 49 år siden og har tilbrakt de fleste ferier de siste 48 årene ved Helsenningen. Vi hadde hytte uten vei, strøm eller vann – og fortsatt klarer vi oss uten vei og med vann bare til hytteveggen. Men hvordan klarte vi oss uten telefon og nett?

I mange år betød det å reise på hytta at vi var uten kontakt med omverdenen frem til vi kom hjem igjen. Hvis det var noe uhyre viktig, kunne det ringes til Søbekkseter, og så kom Olaf, tror jeg det var, løpende med beskjed. Eller så var det å reise ned i bygda til telefonsentralen for å ringe og sjekke om det var noe nytt. En sommer min far var på jobb i Afrika, var det å reise innom Åsli på handleturen til bygda for å se etter «Afrika-brev» – den eneste form for kontakt på over to måneder!

Denne påsken måtte jeg nesten oppgi å sjekke jobbmailen, og en liten kveldssurfing på nettet kunne vi også bare glemme. Tenåringen var «off-Facebook» i over en uke! Overlevde vi? Overlevde jobben? Tenåringen ville nok på forhånd ansett dette som fullstendig umulig å overleve, men syntes etterpå ikke å ha lidd overlast. Vi voksne tenkte litt tilbake i tid og syntes kanskje det var litt deilig med en unnskyldning for å være «off» en periode?

Det gir igjen grunn til ettertanke, Trenger vi en unnskyldning for ikke å være tilgjengelige hele tiden? Kanskje vi nettopp skal jobbe med å legge vekk telefon, nettbrett og PC – og nyte det å kunne tenke noen tanker helt uforstyrret. Spille et spill, snakke sammen eller bare nyte stillheten ...