Åmot kommune

Rena er administrasjonssentrum i Åmot kommune. Nesvangen: Å-møtet der Glomma og Rena løper sammen, er kommunens tusenårssted og opphavet til kommunenavnet. Ved Pilgrimsskjærene, som var overnattingssted for pilegrimer til Nidaros, lå gammelt sundsted. Rena ble bombet i april 1940 da flere kvartaler ble ødelagt. Rena kartonfabrik A/S, en gang Østerdalens største bedrift ble nedlagt i 1998. Høgskolen i Hedmark, ca 880 studenter, har sin avdeling for informatikk, økonomi og samfunnsfag på Rena. Åmot kulturhus har en Vidar Sandbeck-samling i biblioteket, bestående av bøker, priser, bilder, plater m.v. Byste ved inngangen.

Rena Leir er Norges nyeste, topp moderne militærleir. Den har særegen arkitektur og rommer flere av Hærens avdelinger med tilliggende øvingsområder (Rødsmoen og Regionfelt Østlandet). Den har velutstyrt idrettsanlegg, Rena Idrettspark, med svømmehall og flere utendørsanlegg, som også er for sivil bruk. Renabakkene er et av landets best kjente hoppanlegg. Asbjørn Aursand hadde her første hopp i Norge over 100 m (101,5 m i 1957).
Åmot kirke er fra 1902,en stor tømmerkirke tegnet av arkitekt henrik Bull. Fra samme periode og samme arkitekt har vi den gamle bygningen på høgskolen (tidligere folkeskole) og vi hadde det gamle Trudvang hotell (brant i 1990).

Områder av verdi for friluftslivet må sikres mot nedbygging, inngrep og støy. Friluftsliv er viktig for helse og trivsel. Alle skal ha mulighet til friluftsliv i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Allemannsretten gir deg fri adgang til utmark hele året og til jorder når marka er frosset. Friluftsloven beskriver allemannsretten samt pliktene vi har ved utøvelse av friluftsliv.

En varm sommer og en kald vinter legger til rette for et variert friluftsliv i Åmot. Det er viktig at flest mulig kan oppnå trivsel, tilhørighet og trygghet. Vi ønsker at Åmot skal være et varemerke i idrettssammenheng, og det skal legges vekt på at idrett og friluftsliv skal fungere på en naturvennlig og trivselskapende måte. Jakt og fiske går hånd i hånd med storslåtte naturopplevelser.

Både Rena og Glomma er gode fiskeelver som lokker fiskere fra inn og utland til Åmot, i tillegg til gode ski- og turløyper. Men det er også andre aktiviteter som lokker friluftsinteresserte turister til Åmot. Her kan vi nevne Digeråsen Alpinanlegg, Sorknes Golf, Rikssenteret for fallskjermidrett på Østre Æra, Renabakkene og ikke minst Birkebeinerrennet og Birkebeinerrittet.

En friluftsopplevelse i Åmot kan by på både ro i sjelen, adrenalinkick og spenning. Det er du sjøl som bestemmer hva du vil ha fra villmarken. Naturen venter på deg - du bestemmer tempoet.

Fiske

Antall fiskearter registrert i våre sjøer og elver er 16, inkludert de 2 innførte artene regnbueørret og kanadisk bekkerøye. Ørret og harr har størst interesse blant fiskerne, og det selges årlig ca 5000 fiskekort.

Søndre Rena og Glomma er de mest kjente vassdragene i området, men også elver som Søre Osa, Åsta og Julussa er svært gode fiskeelver i Åmot. Også i området omkring Osensjøen finnes flere elver og innsjøer med gode fiskebestander, blant andre Slemma og Ulvsjøene.I alle disse vassdragene foregår det sportsfiske. Det er det fiske som utøves for fornøyelsens, rekreasjonens og sportens skyld. Sportsfiske utøves med stang, håndsnøre og enkel line med krok som er bestemt til frivillig å slukes av fisken.

Antall fiskearter registrert i våre sjøer og elver er 16, inkludert de 2 innførte artene regnbueørret og kanadisk bekkerøye. Ørret og harr har størst interesse blant fiskerne, og det selges årlig ca 5000 fiskekort.

Sur nedbør er ikke noe stort problem hos oss. De få vannene som ikke er fiskeførende skyldes andre naturgitte forhold. Det er så langt registrert ca 100 tjern og sjøer med fisk. I tillegg kommer alle bekker og elver. Ørret og abbor har størst utbredelse. I Posttjernet på Åsta finnes arten karuss. Dette er antakelig den nordligste forekomst i landet.

Glomma, med sideelva Rena, samt Storsjøen er gitt status som storørret lokaliteter av Direktoratet for naturforvaltning. Dette er 2 av de i alt 55 lokalitetene i landet DN har definert som storørretlokaliteter pga sine storvokste ørretstammer det er viktig å ta godt vare på.

Jakt

Jakta er en viktig del av vår kultur. Høsting av naturens overskudd har alltid vært viktig for nordmenn. Kjøttet som hentes i skogen, på fjellet eller fra kysten gir et betydelig tilskudd til det norske kostholdet.

Årlig tas det ut ca 7.000 tonn kjøtt, (7 millioner kilo!), iberegnet både småvilt og storvilt. Det blir et formidabelt antall middager, og et godt alternativ til landbruksbaserte kjøttprodukter. Sunnere er det også!

I tillegg til nytteverdien målt i kilo kjøtt, er det mange som finner glede i naturopplevelsene, rekreasjonen og spenningen ved jakta. Vi skal huske at man gjennom jegeropplæring og jaktopplevelser får et forhold til den naturen vi lever i. Ikke et livsfjernt forhold der sammenhengen mellom liv og død mangler, men et forhold der høsting av naturens overskudd er en naturlig del av vår tilværelse.

For å kunne høste av et overskudd må vi ha en natur i balanse. Denne erkjennelsen finner du blant jegerne. Gjennom jakta har jegerne tilegnet seg kunnskap som blir et viktig grunnlag for en god naturforvaltning. Derfor er det uhyre viktig at vi opprettholder jakta som en naturlig aktivitet for en stor andel av befolkningen, det tjener naturen på!