Har du et bemerkelsesverdig tre ved hytta di? Noen ønsker å gi det heder og ære

Tekst fra treetsvenner.no, Foto: Tom Brodin

Bemerkeslesverdige trær er en form for frivillig vern av trær som skiller seg ut på ett eller annet vis.

Formålet er å merke spesielle trær som unike, slik at eieren blir stolt over å eie treet, og naboene stolte over å ha det i nabolaget, eller kommunen stolt over ha det på sin grunn.

Et tre som skal utpekes som bemerkelsesverdig, må gå gjennom en viss prosess. Eieren, eller en annen person, kan melde inn slike trær på et skjema som du finner på nettsidene til Treets Venner.

Høy alder kan gjøre et tre bemerkelsesverdig. Gamle postkort eller kunstverk, i tillegg til muntlige overleveringer, kan fortelle noe om alderen. Om alderen er høy, er forresten artsavhengig. Det er ganske mange tresorter som må regnes som gamle når de er to hundre år, mens ei eik nesten bare er som en ungdom å regne.

Også høyde er avhenger av arten. For eksempel holder ikke 25 meter for ei furu eller ei gran, mens et pæretre på over 15 meter er eksepsjonelt.

Omkretsen av et tre måles akkurat én meter over bakken. Treets Venner nevner eiker med en omkrets på tre meter som relativt vanlige, mens ei alm med samme omkrets er bemerkelsesverdig.

Har treet en historisk interesse? Er treet forbundet med en historisk person, eller har det vært vitne til en historisk hendelse? Eller er det plantet ved en spesiell begivenhet? Også trær som er treet forbundet til en myte eller til religiøs tro eller kult er interessante.

Befinner treet seg utenfor sitt naturlige utbredelsesområde? For eksempel vil enkeltstående furuer eller graner over tregrensa være bemerkelsesverdige. En rekke edelløvtrær befinner seg på nordgrensa i Norge på grunn av det milde klimaet langs kysten – barlind, kristtorn, villapal, alm, ask, bøk, lind, lønn, hassel, sommereik og vintereik. Flere av disse vil i internasjonal målestokk være bemerkelsesverdige. I tillegg har Norge botaniske sjeldenheter i asal og rogn, der noen av artene bare vokser i Norge og Skandinavia.

Er treet isolert eller integrert i en oppsiktsvekkende bestand? For eksempel vil ekte sypress på Østlandet, stor apeskrekk på Vestlandet, sommereik i Tromsø eller rogn på Vardøhus kunne falle inn under denne kategorien.

Form og utseende kan være et kriterium. Er treet krokete, sammenflettet, rettlinjet, formet som et dyr, eller har det en spesiell farge? Eller har det på en annen måte en spesiell estetisk verdi?

Trær i byen er spesielt viktige for å balansere de mange harde flatene. Store enkelttrær i byen kan være med å lage helt spesielle situasjoner og kvaliteter i byggesonen. Jo mer byene fortettes, blir de store bytrærne stadig viktigere.

Viser treet en spesiell tilpasning til miljøet, eller har det fysiologiske spesialiteter? Da kan det også være bemerkelsesverdig.

Eiker har økologiske nisjer for en lang rekke arter. Noe sånt som 500 lavarter og 900 arter insekter er knyttet til slike trær. Mange arter finnes ikke andre steder enn i hule eiker og andre gamle edelløvtrær. blant annet er de viktige leveområder for utrydningstruede biller. Treets Venner vil vurdere alle hule edelløvtrær.

Det kan være spennende å pode epletrær. De blir nok ikke regnet som bemerkelsesverdige med det første, men hvis du har et epletre som oldefar har plantet og som har fått podet inn greiner for en haug med barn, barnebarn og oldebarn til en skikkelig fruktcoctail, må det da vel være bemerkelsesverdig ...