- Har man ikke 220 volt er gass et svært godt alternativ, sier Arne Olav Bryne. Propanen kommer gjennom en hovedledning fra gasstanken noen meter fra hytta hit til denne koblingsboksen på utsiden av hytteveggen. Herfra går en separat rørledning til hver gassbasert enhet inne i hytta. Hvert tilførselsrør kan stenges både i koblingboksen og ved hvert uttak inne i hytta. (Foto:Leif Magne Flemmen)

Letingen etter gode energiløsninger startet på Internett. Vel kunne han brukt noen propanbaserte ”trilleovner”, men han ønsket en totalløsning for de aller fleste behov: Energi til oppvarming, kjøleskap, gasstopp og vannvarming. Etter mange overveielser og formelle prosedyrer har han nå tatt i bruk en heller sjelden energiløsning i hytte-Norge.

- Det ble en del runder både med offentlige instanser og Statoil før prosjektet ble godkjent og kunne realiseres, sier Arne Olav Bryne til Hytteavisen. Et prosjekt som dette hadde man ikke hørt opp i Hjartdal kommune, og brannmesteren i Notodden var den som måtte kobles på i godkjenningsprosessen. Også Statoil stilte sine krav for at de ville levere gass til Brynes hytte. Selv om det ble en del papirarbeid for å få alt på plass, mener Bryne likevel det er forståelig at det må være slik.
 
Vår antydning om at det virker skummelt å bo i et ”gasshus”, avviser han kontant. – Om en løsning som dette er uvanlig i hytter, finnes den i en del boliger. Dessuten er jo gass svært vanlig ellers i Europa, sier Bryne og slår fast at dette er både en driftssikker og praktisk måte å skaffe energi til hytta, når man ikke har tilgang til 220 volt.
 
1200 kilo propan
Noen forskriftsmessige meter fra hytta har han gravd ned en propantank som første gang ble fylt med rundt 1200 kilo propan.  Gassmengden tilsvarende ett års forbruk til en fem medlemmers familie i villa.
- Med det forbruket vi har her på hytta regner jeg med å ha gass nok i mange, mange år framover. Kanskje går det 5-6 år før jeg igjen med må bestille besøk av Statoil, sier Bryne. Ikke bare slipper han all bæring av propanflasker til hytta. Den tankleverte propanen kostet ham bare åtte kroner kiloen da han fylte opp tanken høsten 2008.
 
Hvert apparat sin ”krets”
Fra tanken går en forsyningsledning til en koblingsenhet på ytterveggen. Et helt kobbel med rør er strukket fra fordelingsboksen og inn mellom betongplata og bjelkelaget i første etasje.
 
- Fra fordelingsboksen går et separat rør til hver enkel enheter inne i hytta. For eksempel får hver ovn gassen tilført gjennom en separat rørledning. Hver gassledning er utstyrt med to stengepunkter: Ett lås er i koblingsboksen og ett ved selve apparatet.
 
Oppvarmingen av hytta er basert på veggmonterne ovner. Det store allrommet er utstyrt med varmeovner med stor kapasitet, soverommene og bad med noe mindre. Til forskjell fra ”løse” og mobile varmeovner som henter oksygen fra rommet og sender avgassen ut i rommet, får disse ovnene luft gjennom en utvendig ventil i veggen. Avgassen sendes ut i det fri samme vei gjennom et annet rør.
 
Men ikke komfyren
Kjøleskapet drives også av gass – naturligvis. Gassvannvarmeren leverer varmt vann til alle formål i hytta: Kjøkken, dusj og vaskeservanter. Men når Bryne tar i bruk komfyren, må han først ut og dra i gang aggregatet.
 
- Min vurdering er at de mindre og vanlige gasskomfyrene til hytter leverer ujevn varme. På den annen side er skikkelige gasskomfyrer dyre – fra 15 000 kroner og oppover. Etter som jeg er glad i å lage mat og gjerne legger litt arbeid i den, falt valget derfor på en god komfyr basert på 220 volt. Men jeg føler det ikke som noen ulempe å måtte ”dra i snora” når komfyren skal i bruk, sier Bryne.
 
Stor batteribank
For øvrig er hytta utstyrt med en del 220 volts stikkontakter. Strømmen skal etter hvert komme fra solcellepanel og en kraftig batteribank. En inverter vil sørge for 220 volt i veggkontaktene slik at det er mulig med strøm til PC, mobilladere, TV og mindre kjøkkenapparater som håndmikser, vannvarmer, kaffetrakter m.m. Planen er å parallellkoble fire batterier som til sammen vil levere pluss/minus 1000 ampertimer.
 
 – Men belysningen skal være 12 volt og stearinlys, forteller hytteeieren. Å være på hytta skal tross alt være en annen opplevelse enn å være hjemme.
 
Naturligvis ligger det også til rette for at hytta kan ringes varm, om han skulle ønske det. Men enn så lenge synes Bryne det er greit å komme til kald hytte og starte fyringen så å si fra 0, som det ofte er på vinterstid.
 
- Med fyr i peisen og full tenning i propanovnene tar det jo ikke lang tid før hytta er varm, og helt gjennomvarm er den jo på mindre enn et døgn en kald vinter. Hva gjør det vel for voksne og barn og sitte inne i hytta med yttertøyet på en stund?
 
Investeringen
Hytteeier Bryne tror investeringer og driftskostnader knyttet til propananlegget er omtrent som om han hadde hatt fått strøm levert til husveggen. Gasstanken med tilhørende utstyr kostet ca 30 000 kroner. Alt arbeid med gassystemet ble utført av en autorisert rørlegger på Notodden for ca 100 000 kroner. Ovnene koster 5 000-6 000 kroner per stykk.
 
- I drift antar jeg at kostnaden er som om jeg hadde hatt 220 volt fra en ekstern leverandør. Men det har vi jo ikke her på fjellet, så med den bakgrunnen synes jeg dette er en veldig god løsning. I tillegg til propanutgiften kommer kostnaden ved den rutinemessige kontrollen som jeg er pålagt å gjennomføre og som leverandøren av gassutstyret forestår.
 
- Hva om det kommer en lekkasje?
- Systemet har i seg selv ikke noen innebygd varsling. Jeg kommer derfor til å montere egne varslere. Gassen er tung og legger seg ned mot gulvet, eller ned i kjelleren, så varslerne skal installeres der, sier Bryne.