Avisa tar utgangspunkt i ei hytte på Spjærøy i Hvaler kommune. Den er på 98 kvadratmeter, bygd i 1963 og eies nå av andre generasjon.

Etter at kommunen innførte eiendomsskatt i 2013 må eieren betale 5.200 kroner i eiendomsskatt i året.

Én ulykke kommer sjelden alene ...

Også i Hvaler kommune må selvfølgelig både hytteeiere og andre betale kommunale avgifter til renovasjon, vann og kloakk.

Og om ikke de tradisjonelle avgiftene og den relativt ferske hytteskatten er nok, ligger mange av hyttene på festetomter.

De som eier disse, kan vente seg en skikkelig økonomisk smekk som følge av den nye loven om tomtefeste.

En gullgruve for kommunen

Det står ingenting om eksempelhytta ligger høyt eller lavt sammenlignet med gjennomsnittet. Men hvis den skulle være ei gjennomsnittshytte, betyr det mer enn tjue millioner kroner fra de til sammen 4.400 hyttene.

- Det er ikke til å legge skjul på at hyttene utgjør en stor del av inntektene fra eiendomsskatten, sier Hvalers varaordfører Kim-Erik Ballovarre (H) til Aftenposten. Og legger til at hyttene er en liten gullgruve for dem.

Eiendomsskatten kom etter at Høyre snudde og stemte sammen med Arbeiderpartiet. Begrunnelsen var at kommunen, som har 1.800 innbyggere, ikke ville kunne greie å tilby innbyggerne de lovpålagte tjenestene uten en ny inntektskilde. Frp, som sitter med ordføreren, stemte nei.

Varaordføreren innrømmer at hytteeierne er med på å subsidiere de fastboende, men legger til at de også er med på å sikre et godt omsorgstilbud i kommunen, som de selv kan få bruk for.

Han opplyser ellers at eiendomsskatten  blant annet har gjort at de har fått råd til å opprette et parkvesen og opprettholde stier.

Vil heller tjene enn tape på hytteeierne

Rett over Oslofjorden, i Tjøme kommune, er eiendomsskatten blitt et tema i valgkampen.

Randi Hagen Fjellberg er toppkandidat for Miljøpartiet De Grønne og går til valg på at kommunen skal innføre den sårt tiltrengte skatten.

I et intervju med Øyene på forsommeren uttalte hun at hvis de fastboende er villige til å betale en liten inngangsbillett, kan kommunen få det flerdobbelte fra hytteeierne, så disse kan bli et pluss i regnskapet i stedet for et økonomisk tap.

Takseringen kan ha vært urettferdig

Tilbake til Aftenposten og Hvaler: Der har det blitt bråk på grunn av måten kommunen har taksert hyttene på, og det hoper seg opp med klagesaker.

Ifølge klagerne, er det for eksempel i noen tilfeller ikke tatt hensyn til at hyttene er uten vann og kloakk eller ikke har utsikt til sjøen.

Også varaordføreren innrømmer at det gikk for fort i svingene da eiendomsskatten ble innført og at dette har gitt uheldige utslag og eksempler på urettferdige takster.

232 hytteskattkommuner

Ifølge Statistisk Sentralbyrå er det nå 232 kommuner hvor det er eiendomsskatt i hele kommunen.