«Det hadde jeg ikke tenkt på, at mitt utelys sjenerer naboen! Det fikk meg til å tenke gjennom hva dette utelyset er godt for. Vi fant alltid fram til hytta også før det ble strøm», skriver Buer i et innlegg gjengitt i GD.

Stemningen må ikke gå tapt i elektrifiseringen

Hennes bekymring er at stadig flere, iberegnet henne selv, lar utelyset stå på gjennom høst- og vinterkvelder. På nyere hytter og i regulerte hyttefelt er det blitt vanlig med mye belysning som lyser opp fasadene på hytta, skriver hun.

«Jeg har hatt hytte på Mysusæter i Rondane i 25 år, og jeg, som en del andre hytteeiere, fikk lagt inn strøm for 10 -15 år siden. Men her oppe på Mysusæter, hvor det ikke en gang er veg fram til hytta, har det vært mere uberørt. Det er nettopp det vi setter så stor pris på, vi som har hytte her. Nattehimmelen over Rondane er stor og mektig. Stjernehimmelen er tydeligere og mere imponerende enn noe annet sted jeg vet om. Når det er stjerneklart og månen lyser, skimtes Rondanemassivet, slik som på det kjente maleriet til Harald Sohlberg, «Vinternatt i Rondane». Dette er et sjeldent mektig og vakkert syn, og en naturskatt som jeg unner alle, og som jeg håper vi kan ta vare på, så den ikke går tapt i elektrifiseringen av fjellet», skriver hun blant annet.

Skift til pærer med sensor

Buers nyttårsønske er at alle som har strøm på hytta og utelys bytter til lyspærer med bevegelsessensor, slik at lampene ikke lyser i tide og utide.

«Jeg har bestemt meg, og vil slå av utelyset ved første anledning, og skifte lyspære til en med sensor for bevegelse. Så enkelt! Da vil lyset komme på hvis vi trenger det for å hente ved, eller når vi spenner på skiene for å ta oss en måneskinnsskitur under den store, vakre himmelhvelvingen. Men jeg kan ikke redde nattehimmelen alene», skriver Eva Buer og sender appellen videre til de mange hytteeiere som i likhet med henne selv, kanskje ikke har ofret lysforurensningen noen tanke i det hele tatt.