Saken har dreid seg om kommunens kraftige oppjustering av eiendomsskattetakster på hytter og boliger. Etter mange år med sjablongmessige justeringer langt under markedsverdi, besluttet kommunen å gjennomføre en full, reell taksering. Resultatet ble at skattegrunnlaget skjøt i været. For enkelte hytteeiere ble skatten flerdoblet.
Tre hytteeiere og én boligeier gikk til sak og krevde vedtakene kjent ugyldige. De mente kommunen hadde brutt eiendomsskatteloven ved å oversitte fristen for manuell taksering, og at skatten derfor måtte innføres på nytt – denne gangen gradvis. En slik konklusjon ville ifølge Fredriksstad Blad ha påført kommunen krav om tilbakebetaling i milliardklassen.
Kontorjustering reddet kommunen
Høyesterett ga imidlertid kommunen fullt medhold. Domstolen slo fast at kommunen i alle år hadde foretatt gyldige, årlige kontorjusteringer av takstene, og at dette var tilstrekkelig til å opprettholde beskatningen – selv om fristen for ny allmenn taksering var oversittet.
Dermed kunne kommunen lovlig gå direkte fra kontorjusterte takster til en ny, full taksering, uten å måtte starte på nytt med minimumssatser og gradvis opptrapping.
I dommen heter det blant annet at fristoversittelsen ikke automatisk utløser krav om ny innføringsperiode, så lenge takstene har vært justert og brukt løpende.
Prinsipiell sak – ingen sakskostnader
Saken har vært omtalt som et pilotsøksmål med stor betydning også for andre kommuner. Høyesterett peker på at lovtolkningen reiser prinsipielle spørsmål som ikke tidligere har vært behandlet på dette nivået, blant annet i forhold til legalitetsprinsippet i Grunnloven og menneskerettighetene.
På grunn av sakens karakter og styrkeforholdet mellom partene, ble det ikke tilkjent sakskostnader for noen instanser.
Dermed er det klart: De omstridte, mangedoblede eiendomsskattene i Fredrikstad består – og kommunekassen er reddet fra et historisk tilbakebetalingskrav.
