Ekstremregnet fører til flom i gatene og flere jordskred og ras på steder der dette hittil ikke har vært vanlig. Det kan ødelegge infrastrukturen og gjøre Norge mindre tilgjengelig, både i by og distrikt.


Mest på Vestlandet
Forsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt sier vi må forberede oss på flere plutselige og kraftige regnskyll i årene framover. En rapport som ble utarbeidet for Meteorologisk institutt tidligere i år konkluderer med at det i løpet av de siste hundre årene har vært en økning i kraftige, korte regnskyll – styrtregn som minner om troperegn.

Tendensen er tydeligst på Vestlandet, men den siste tidens ekstremregn er ifølge Isaksen eksempler på at utviklingen også sprer seg til resten av landet.

– Ekstrem nedbør øker i hele landet, men de kraftige regnbygene er ofte veldig lokale, og dermed vanskelige å måle. Datagrunnlaget er derfor dårlig, men alt tyder på at vi kan vente oss mer av denne type regn framover, sier Isaksen til Dagsavisen.

Forklaringen er global oppvarming. Når temperaturen øker, påvirkes atmosfærens mulighet til å ta opp fuktighet, som igjen fører til kraftige regnskyll.

– Dette fører til vær som er mer vanlig i tropiske strøk, sier Isaksen.


Flere skred
Mer ekstrem nedbør vil uunngåelig føre til flere jordskred og ras, spesielt når steder som ikke er vant med mye regn plutselig rammes.

– Når jorda ikke er vant til mye regn greier den ikke ta unna de plutselige, store nedbørsmengdene. Klimaendringene vil føre til skred på steder som hittil har vært forskånet for det, sier informasjonssjef Kjell Hauge i Norges Geotekniske Institutt (NGI).

I sommer måtte nærmere hundre personer evakueres fra sine hjem i Lom på grunn av ras, etter at halvparten av stedets gjennomsnittsnedbør falt på bare fire timer. Hauge mener klimaendringene kan få store følger for norsk infrastruktur.

– Flere ras som følge av klimaendringer vil føre til at deler av Norge blir mindre tilgjengelig, sier han.

NGI driver nå et forskningsprosjekt som skal finne ut hvilke steder som kan være mer utsatt for ekstremvær, hvilke følger dette vil få for bosettinger og infrastruktur i området og hva som kan gjøres for å sikre seg mot for eksempel ras.

– I dag finnes ingen slike beregninger. Det er helt umulig å si hvor ekstremregnet vil falle neste gang, sier Hauge. (ANB)