Hytta - del av norsk folkesjel

Koronaepidemien skremmer mange og har enorme konsekvenser. Flere hundre tusen mennesker har blitt permittert og mange har mistet jobben på bare noen uker. Helsevesenet forbereder seg på den største utfordringen noen gang. Lokalsamfunn i hele landet melder om krise og massearbeidsledighet.
 
Det er svært krevende tider. Men én ting er sikkert: Vi skal gjennom dette. Og vi skal gjennom det sammen. Da må vi stå sammen også gjennom krisen.
 
I Hytteavisen 31. mars framsnakker stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad hyttefolket. Det er det all grunn til. Hytter er en del av den norske folkesjela. Der kobler vi av, får opplevelser, turer og treningsøkter. Mange samler familien og skaper minner for livet. Mange nordmenn er sterkere knyttet til hytta enn til boligen sin. En del tenker nok også på hytta som et sted å dra i urolige tider.
 

Fortjener ikke egoiststempel

Spredningen av koronaviruset har gjort at vi lever i en urolig periode nå. Da kan det oppleves urimelig at det er ulovlig å overnatte på hytta i en annen kommune enn sin egen hjemkommune.
 
Men dette er et nødvendig tiltak. Den viktigste grunnen er følgende: Helsevesenet i hyttekommunene har eller vil få store utfordringer med å håndtere koronasmitten. De har ikke kapasitet til å hjelpe syke eller skadde hyttefolk i tillegg til egne innbyggere. Vi trenger tydelige nasjonale føringer i denne kritiske tiden.
 
Derfor må vi hyttefolk dessverre holde oss hjemme i denne perioden. Det er en avgjørelse som er nødvendig å ta, men som vi gjerne skulle vært foruten. Det finnes gode argumenter mot forbudet. Noen vil bo alene på hytta for redusere smittefaren. Utsatte grupper vil isolere seg for å holde seg friske. Noen er innbyggere som bor på sin fritidseiendom gjennom store deler av året. Disse hyttefolkene fortjener ikke å bli stemplet som egoister.

Hytteeiere føler med lokalbefolkningen

Nå er det snart påske, og jeg tror mange har gledet seg til hyttepåske. Men i år er vi alle innforstått med at vi skal bidra i den store dugnaden, også gjennom påskeuken. Hytteforbudet har store konsekvenser for lokalbefolkningen i hyttekommunene. Midt i den viktigste sesongen står alpinanlegg tomme, ansatte permitteres og flere lokale bedrifter står i fare for å gå konkurs.
 
Det er vondt for lokalt næringsliv, og det er sårt for hyttefolket. Jeg tror mange hytteeiere føler med lokalbefolkningen. Og jeg vet at mange som driver butikker og handel i hytteområdene gjerne skulle hatt hyttefolket på plass.

Mistenkeliggjøring av andres motiver er aldri noen god idé

Men i den offentlige debatten er det ofte de sinteste stemmene som får oppmerksomhet. Noen skjeller ut hyttefolk som egoister fordi et lite mindretall ikke vil respektere forbudet. Og noen hytteeiere er så sinte at de vil nekte å betale lokale skatter og avgifter for den perioden forbudet gjelder. Nå må vi forsøke å dempe konfliktene.
 
Når koronaepidemien er over skal hyttefolket og lokalbefolkningen igjen møtes. Vi skal sitte sammen i skiheisen. Møtes på lokalbutikken, danse på sommerfesten og si hei til hverandre på fjellturen. Det er selvsagt lov med debatt, men utskjelling og mistenkeliggjøring av andres motiver er aldri noen god idé. Da forsinker vi det vi alle ønsker: Å få hverdagen tilbake En hverdag der hytteeiere og lokalbefolkning sammen skaper gode minner og et godt samfunn. Jeg gleder meg til den dagen.