- I kommuner som ikke greier å synliggjøre fordelene med å legge til rette for hyttebygging, oppstår ofte et motsetningsforhold mellom hyttefolket og de fastboende, sier Maja Farstad.

Hun er doktorgradsstipendiat ved Bygdeforskning og arbeider blant annet å belyse forholdet mellom hytteeiere og fastboende i hytte-Norge. Arbeidet er interessant blant annet på bakgrunn av debatten om og i hvilken grad hytteeiere skal ha innflytelse i hyttekommunene.

Les også: Meltveit Kleppa (Sp) åpner for å gi hyttefolk lokal stemmerett

Tydelige fordeler

Nasjonale, kvantitative undersøkelser viser at eierne av fritidsboliger og bygdefolk kommer meget godt overens. Men enkelte steder gremmer de fastboende seg over hyttefolket og er kritisk til sin egen kommune.

- Har hyttekommunene et kommunikasjonsproblem?

- Nei, dette handler først og fremst om hva kommunen greier å få ut av kroner på sin hyttesatsing, og ikke om kommunikasjon. Fastboende er opptatt av hva hyttenæringen tilfører bygda eller kommunen i form av blant annet velstand, servicetilbud og arbeidsplasser. Der kommunene høster klare fordeler av hyttefolket, er de fastboende i stor grad vennlig stemt overfor sine hyttebeboere, sier Farstad.

Ser de fastboende ingen positive konsekvenser, blir hytteeierne lett betraktet for å være noen som tar seg til rette. Dette er situasjonen flere steder, sier hun. Slett ikke alle kommuner utnytter potensialet i hyttebefolkningen.

Les også: Søker bedre dialog med hytteeierne

Klasseforskjell

Der klasseforskjellen blir stor mellom de fastboende og hyttefolket oppstår også konflikt. Dette handler ikke bare om størrelsen på hyttene og eiernes pengemessige rikdom, men også om hytteeierens sosiale posisjon.

- Problemet kan ytre seg ved at noen hytteeiere lett tyr til advokathjelp mot kommunen. Det gjelder spørsmål om for eksempel fortetting, eller hvordan en nabo skal få bygge på tomta si. Slikt vekker lett kritiske holdninger hos de fastboende.

I doktorgradsarbeidet går hun også inn på hytteeierens posisjon. Hvilke krav og rettigheter har hytteeiere, og hvilke bør de ha? Temaet glir rett inn i debatten om former for stemmerett til hytteborgerne og andre tiltak for å involvere kommunens sekundærinnbyggere.

Les også: Hytteeiere i opprør

Oppdal offensiv

- Hvordan vil du si hytteeierens posisjon er i kommune-Norge?

- Variasjonene er store. Enkelte kommuner, som for eksempel Oppdal, synes å ville inkludere hyttebefolkningen i størst mulig grad, blant annet ved å være tydelige på at også hyttebeboerne er velkomne til å uttale seg i lokale saker. Denne type åpenhet og invitasjon til medinnflytelse finner man ikke alle steder.

- Hva vil du anse som realistiske rettigheter å innvilge hyttefolk?

- Forslaget om stemmerett i hyttekommunen, som er ett av de som diskuteres, tror jeg ikke vil bli realisert. Det er et demokratisk og problem om de med hytte skal kunne ha innflytelse i mer enn en kommune, samtidig som det ville forsterket sosiale forskjeller. En annen mulighet som kan diskuteres er innføring av en rett til å bli hørt, at hytteeierne kan gjøre krav på å få sine perspektiver tatt i betraktning, sier Maja Farstad.

KLIKK HER FOR Å KOMME TIL HYTTEAVISENS FACEBOOK-SIDE