– En diger vindmøllepark gjør at hele vitsen med å ha hytte blir borte

Tekst: Tom Brodin Foto: Privat

– Vi drar jo på hytta for å nyte naturen i fred og ro, sier han. Og er temmelig oppgitt over de gigantiske vindmølleplanene i Sirdalsheiene, som han mener totalt overkjører dem som er glad i hytte- og friluftsliv.

– Også vi er grunneiere, men som hytteeiere med postadresse et annet sted har vi ikke stemmerett. – Ja, enkelte grunneiere som har sterke økonomiske interesser i at det blir en vindmøllepark, stiller sågar spørsmål ved om vi har uttalerett.

Han synes også det er ille at spillereglene er helt forskjellige for vanlige folk og kraftutbyggere.

– Det er jo ikke mye en vanlig hytteeier kan tillate seg uten innsigelser, mens for et kraftselskap er det fritt fram.

Olsen synes det er fryktelig feil at så mange hytteeiere skal bli fratatt så store naturverdier uten at de i det hele tatt blir hørt. – Det er viktig at brukerne av naturen blir hørt i prosessen, slår han fast. Og legger til at mye av hyttas verdi for folk flest jo ofte ligger i tilhørigheten til stedet og nærheten til de stille fjellviddene. Han er ganske sikker på at hytteeierne i området og andre friluftselskere er de desidert største brukerne av heia, og han spør, som professor Sigmund Hågvar nylig gjorde i Aftenposten: – Hvem eier landskapet?

– Synet av myrullteppet som beveger seg med vinden blir ikke det samme når øynene blir dradd mot gigantiske vindmøller. På samme måte som vakre fjellvann ikke blir like vakre lenger når anleggsveier og vindmøller stjeler utsikten, mener Olsen. Hvis planene blir realisert, blir det 50 kilometer vei og 70 vindmøller midt i distriktets beste friluftslivsområde. Han synes det er et paradoks at såkalt miljøvennlig energi skal ødelegge så store naturverdier og har mye mer sans for mindre forbruk enn en stadig større vekst.

Olsen er opprinnelig fra Flekkefjord, men bor i Asker, hvor et motorveisus er der hele tida, uten at det gjør så mye. – I urbane strøk blir på en måte det meste av støy kamuflert i all annen støy. Men på hytta, der det normalt skal være helt stille, blir det helt annerledes, slår han fast. Og bruker som eksempel at han hører altfor godt aggregatet til en nabo fem hundre meter unna. Hva da med den evinnelige støyen fra vindmøllene som vil være der døgnet rundt, spør han. Han er også sterkt bekymret for den lavfrekvente støyen som knapt er hørbar, men som det likevel er indikasjoner på at mange kanskje ikke tåler. – Mange på Lista og Jæren klager på ubehag, forteller han.

Olsen opplyser at mange hytter og noen bolighus vil bli direkte berørt av støyen. – Det ligger cirka 70 hus og hytter i områder over 40 desibel, og av disse er det noe slikt som 26 hytter/støler og ett bolighus over 45. Og i området mellom 35 og 40 desibel er det veldig mange, uten at jeg kjenner tallet, sier Olsen, som minner om at undersøkelser viser at 30 prosent av oss plages av støy også under 40 desibel.

– Det ligger også flere planlagte hyttefelt innenfor sonen på 35-45 desibel. Noen er bare på tankestadiet, mens andre allerede er inne i kommuneplanen, forteller Olsen. Han synes det blir helt feil hvis de økonomiske interessene til grunneiere som vil tilby hyttetomter, skal være mindre verd enn interessene til dem som kan tjene penger på at det bygges vindmøller. – Om kommunene velger å lytte til de grunneierne som vil bygge ned fjellet, betyr det at de velger å ta en kortsiktig gevinst. Hvis de derimot lytter til hyttefolk og andre som bruker friluftsområdene, samt de av grunneierne som vil miste store verdier, vil det føre til en langsiktig utvikling av kommunens kvaliteter, mener Geir Ove Olsen