Hytteeier Nils Dag Ralle fra Holmestrand opplevde å bli kalt Nokas-raner av kommunens representant i retten fordi han ville kjøpte ut sin festede tomt slik Tomtefesteloven gir adgang til. Illustrasjonsfoto: Leif Magne Flemmen
Av Leif Magne Flemmen post@hytteavisen.no
Forholdet er anstrengt mellom en rekke hytteeiere og Nore og Uvdal kommune. Den største saken om hvorvidt kommunen kan avvise utkjøp av festetomter i henhold til Tomtefesteloven har fått sin endelige avklaring i rettsvesenet. Nore og Uvdal tapte så det suste. Men fortsatt er det uavklart om kommunens praksis med oppjustering av festekontrakter når hytteeiere foretar standardforbedringer er holdbar.
I tenkeboksen
– Alt er vanskelig i denne kommunen, sier Geir Bakken. Han boret hull og fikk vann inn i hytta. Men kommunen svarte med å heve festeavgiften fra 429 kroner i året til 6.000.
Bakken ble så arg på kommunens framferd at han koblet vannet fra hytta, plukket fra hverandre pumpa og krevde tilbakejustering til den gamle avtalen. Kommunen gikk til slutt med på dette. Men Bakken måtte likevel betale 6.000 kroner i festeavgift for det året hytta hadde hatt vann.
- Dette ville blitt en for dyr vannavgift, særlig tatt i betraktning at vi ikke bruker hytta så mye, sier Bakken til hytteavisen.no.
Kommunen mener innlagt vann betyr at hytta stiger i verdi, altså krever man økt festeavgift.
Han er også sterkt kritisk til kommunens ”bondefangeri”-liknende formelle prosedyrer. – Først søker du om å få gjennomføre et tiltak. Når kommunen eventuelt gir løyve, skriver de ingenting om at de som følge av at du gjennomfører dette tiltaket vil få forhøyet din festeavgift til kommunen.
- Vi er i tenkeboksen nå, medgir Bakken. Vi føler oss som hytteeiere slett ikke ønsket i kommunen. Alt er vrient. I jula kommer vi til å diskutere hva vi skal gjøre. Vi kan vente til 2011 når festekontrakten utløper og så kreve å få kjøpe tomta, slik Ralle-saken har vist at vi kan. Eller vi kan komme til å selge hytta og gi blaffen.
Vant i tre rettsinstanser
For Nils Dag Ralle startet spetaklet for fem år siden. Ralles tilårskomne foreldre som hadde hatt hytte i Nore og Uvdal kommune i 30 år, ønsket nå å overdra hytta til barna. Hytta sto på festet grunn som var eid av kommunen, og det eldre ekteparet hadde altså festet grunnen i en mannsalder. Nå ønsket de å innløse tomta slik Festeloven etter bestemte kriterier gir adgang til.
Kommunen svarte at saken ville bli behandlet i kommunestyret, og etter lang tid kom svaret: Kommunen nektet innløsning og erklærte i et vedtak i desember 2005 at "kommunen avviser alle krav om innløsning i henhold til tomtefestelovens bestemmelser".
- Det var utvilsomt en påkjenning for mine foreldre i 80-årene å oppleve en kommune som opptrer så ekstremt, å se lokale politikere handle så i strid med det landets fremste folkevalgte har bestemt skal være gjeldende lov, sier Ralle.
Dermed følte familien seg tvunget til å gå rettens vei. I Kongsberg tingrett nektet kommunen innløsning med den begrunnelse at tomtefesteloven stred mot Grunnlovens bestemmelser i paragrafene 97 og 105 ”om ulovlig tilbakevirkning av en ny lov og kravet til full erstatning for bortfester”.
Kongsberg tingrett slo klart fast at tomtefestelovens bestemmelser i paragrafene 32 og 37 ikke er i strid med Grunnloven. Ralle fikk medhold på alle punkter og kunne innløse festetomta til 136.000 kroner som er 40% av tomteverdien. I tillegg ble kommunen dømt til å betale alle sakens omkostninger til hytteeieren.
Opp på nytt
Kommunen anket til Lagmannsretten, som kom til at tingretten var feil sammensatt da saken ble behandlet. Dermed ble saken henvist til ny behandling. Men også med tingrettens nye sammensetning tapte Nore og Uvdal. Tingretten slo fast at festerne hadde full rett til å utløse tomta.
Kommunen bestemte seg for å bøye seg for dommen, men aksepterte ikke å bære saksomkostningene. Spørsmålet om saksomkostningene utløste dermed en ny sak i Lagmannsretten. Her gikk Nore og Uvdal på en ny smell. Saksomkostningene på 175.000 må kommunen også bære. Hva denne og andre saker i sum koster kommunen burde interesse kommunens skattebetalere.
Nå er tomta oppmålt og Ralle har betalt 137.000 kroner til Nore og Uvdal kommune i oppgjør for eiendommen. Ennå foreligger det ingen reaksjon fra kommunen.
- Kommunen har opptrådt arrogant og avvisende. Når man ser hvilke problemer en hytteeier med festetomt kan få, er det min oppfatning at det burde være stor prisforskjell mellom hytter på festet og hytter på selveid grunn. Mitt råd til folk som skal kjøpe hytte er i hvert fall ikke å kjøpe hytte på festet grunn.
Nokas-raner
Ralle er ettertrykkelig ferdig med kommunen etter fem års strid.
- I retten opplevde jeg til og med å bli benevnt som en Nokas-raner fordi vi ville kjøpe tomta slik Festeloven gir adgang til, sier Ralle som erklærer seg fullstendig ferdig med Nore og Uvdal kommune og har denne appellen til hyttefolket: - Hold dere unna denne kommunen!
Ralle har sagt til sin søster at hun nå kan overta hytta. Selv orker han ikke mer. - Drar du på hytta er det for å hygge deg, men bråket med kommunen har ødelagt enhver trivsel. Mange andre hytteeiere med festekontrakt med Nore og Uvdal kommune har gjort samme erfaring som meg, sier han.
Hytteeierens advokat Arild Ruus Simensen er svært fornøyd med dommen. Han mener retten har vurdert lovens bestemmelser juridisk riktig på alle punkter. - Det er derfor ingen tvil om at en fester har en ubetinget innløsningsrett etter tomtefestelovens bestemmelser, sier han.
