2013: Bolig som hytte = mer skatt

I statsbudsjettet for 2013 som ble lagt frem i oktober, vil regjeringen øke ligningsverdien på sekundærbolig fra 40 til 50 prosent av anslått markedsverdi. Dette rammer først og fremst utleiere som har investert i boliger de ikke benytter selv, men også eiere av hytter og fritidsboliger som tidligere har vært boliger vil få økt skatt. - Urettferdig, sier Alf Brundtland til Huseiernes Landsforbunds medlemsblad hus&bolig. Brundtland har overtatt et eldre hus etter foreldrene.

Regjeringen vil med skatteskjerpelsen redusere den skattemessige favoriseringen av investeringer i eiendom fremfor banksparing eller sparing i egen bedrift. Dermed håper man å redusere prispresset på boliger. Men også eiere av hytter og fritidsboliger som tidligere har vært boliger blir altså rammet. At du bruker fritidsboligen kun noen få ganger i året spiller liten rolle, slike hensyn blir ikke tatt, skriver hus&bolig.

Brundtland er en av mange som rammes av forslaget. - Huset ble benyttet som bolig frem til 1960, og etter at jeg overtok er det kun brukt noen ganger i året som fritidshus. Jeg har beholdt huset kun av følelsesmessige grunner, ikke for å tjene penger, sier han til bladet. Frem til 2010 har fritidshuset vært behandlet som hytte i alle sammenhenger som renovasjon, slamtømming, feiing og formueskatt, men siden 2011 har skattevesenet behandlet huset som bolig nummer to og krevd formueskatt på 40 proosent av antatt markedsverdi. Nå vil de altså øke den igjen fra 40 til 50 prosent. Kommunale avgifter og eiendomsskatt betaler han i tillegg. - Det er helt urimelig at mitt barndomshjem skal beskattes som bolig nummer to når den benyttes noen få ganger i året, mens hytteeiere slipper unna. Det er bruken som bør legges til grunn, noe de overhodet ikke tar hensyn til nå, sier Brundtland.

Brundtland mener det er en klar forskjellsbehandling mellom fritidsbolig som tidligere har vært bolig, og hytter som er bygd til samme forrmål. - Når den brukes som fritidsbolig så bør den behandles som det, mener Brundtland. Men slik er ikke reglene. Når et hus i matrikkelen er registret som en helårsboolig så skal det formuesbeskattes som en sekundærbolig, selv om det kun brukes som en fritidsseiendom. Hytter og fritidsboliger beskattes fremdeles etter de gamle reglene.

Anders Leisner, advokat i Huseiernes Landsforbund, sier til hus&bolig at det har vært slik siden de nye reglene for ligningsverdi kom i 2010. - Det ble en skjerping av formuesskatt for alle som har hytte og fritidseiendom som egenttlig er en boligeiendom. Dette kan ramme litt skjevt i noen tilfeller, og oppleves som umotivert og urettferdig, sier han. Men det finnes likevel en åpning for de som mener at det arvede barndomshjemmet ikke kan beskattes som bolig. Hvis standarden er så lav at man vil kalle det for en hytte fremfor en bolig, for eksempel fordi det ikke finnes innlagt vann og avløpsanlegg, så kan det likevel formuesbeeskattes som fritidseiendom. Dette er det i så fall opp til skatteyter å dokumentere, sier advokaten i Huseiernes Landsforbund. Han vil likevel ikke anbefale noen å omregulere kun for å spare skatt. - Det er ofte mulig å omregulere fra bolig til fritidseiendom, men dette er det kommunen som avgjør. Hvis du vet at du skal bruke eiendommen som hytte hele livet så kan det være verdt et forsøk, men vær obs på at den da på et senere tidspunkt må omreguleres hvis den skal selges som bolig, sier Leisner.