45 år med samme modell

Grunnformen skiller seg for så vidt ikke så mye ut fra andre norske hytter. Ålhytta er avlang og har saltak. Men der stopper også likheten. Hytta som ble til etter en arkitektkonkurranse i Ål i 1966 er stilren. Vinduene er lave og avlange, og leveres med ett, to eller fire i høyden. Utvendig er det liggende panel. Taket er i impregnert plank. Og fargeanbefalingene fra leverandør går i grått eller brunt. Ålhytta skal gli inn i naturen. Og naturen skal gli inn i Ålhytta.

- Det er først når du kommer inn at du forstår virkningen av vindusflatene. Her har du direkte kontakt med naturen, sier Bård Svardal, salgs- og markedsansvarlig i Ålhytta AS. Sammen med daglig leder Øystein Grøgård og den nytilsatte tilbygg-spesialisten Pål Haugan har Svardal tatt Hytteavisen med til hytteområdet Vottendalsåsen i Ål kommune i Hallingdal. Enten er de innfødte utpregede patrioter, eller så har de sansen for design. Hytteområdet er halvfullt av Ålhytter. De eldste er fra sent 60-tall, de nyeste har knapt tørr beis på kledningen. Størrelsene varierer. Hytta leveres i moduler og kan tilpasses etter behov.

Vi blir halt inn i et hyttepalass på 126 kvadratmeter, der to Ålhytter er plassert ved siden av hverandre, med en midtgang i mellom. Utsikten gjennom hyttas karakteristiske vinduer er slående og inkluderer Hallingskarvet i vest. I godstolen her er det mulig å drømme seg bort i timesvis!

Siden de første Ålhyttene ble levert har både opprinnelige og eventuelle nye eiere fått endret sine behov. Besteforeldre skal ha med barn og barnebarn, familier med barn skal ha med venner og deres barn. Men hvordan utvider man et stilrent og strengt arkitekttegnet bygg? Pål Haugan er ansatt i Ålhytta AS for å hjelpe eiere av Ålhytta med tilpassede utvidelser.

- Vi har reist en del rundt og sett på tilbygg eierne har gjort selv. Noen er flinke og holder stilen. Andre gjør det litt vondt å se for oss som dyrker Ålhyttas særegne form, forteller Øystein Grøgård. Han har ansatt byggmesteren Haugan for å hjelpe gamle og nye kunder med å utvide, men uten å begå stilbrudd.

For en ting er å finne selve løsningen for tilbygget. Skal man bygge på en vinkel ut? Skal man legge en mindre hytte ved siden av og binde denne til hovedhytta med en mellomgang? Løsningene er flere. Ålhyttas intensjon er at kundene skal finne formen på alle detaljer. Det gjelder takvinkler, plassering av vinduer, de spesielle takrennene, retning og form på kledning, synlige konstruksjonsdetaljer fra taket ut på møneveggene, og for den saks skyld innredning og møbler.

For Ålhytta er nok en av få produsenter som helst leverer hytta ferdig – inkludert møbler og madrasser. En bedrift i Jølster i Sogn er underleverandør på alt av tilpassede møbler. Og for at stoffene til møblene skal passe inn, har Ålhytta AS også en egen systue. Og selvsagt egne stylister som anbefaler løsningene.

Et av Ålhyttas særpreg – ut over formen – er at den er ekstremt plasseffektiv. Den modulbaserte hytta kan leveres i størrelser helt ned til 31 kvadratmeter. Hvor stor den kan bli er det vel egentlig bare kundens fantasi som begrenser. Men uansett sikrer fastmonterte møbler, som kjøkken, sofa og senger, at nær sagt hver kvadratmeter av hytta er plassrasjonell. Fikse detaljer som en innfelt liten hems i stua sikrer også ekstra soveplasser. Og i kombinasjon med åpen himling i oppholdsrom og store vindusflater, gir romfølelsen et klart bilde av at hytta er større enn antall kvadratmeter gulv tilsier.

Men intet er tilfeldig. Det er Lund + Slaato arkitekter, som også har tegnet blant annet Norges Bank, som i sin tid tegnet hytta. Modellen kom på sølvplass i Ål kommunes arkitektkonkurranse. Prosjektets navn var ”Stev om stav og stolpe”, som senere ble til Ålhytta. Vinneren blant de 150 innsendte forslagene var modellen Bete Beitski, som også er godt representert i den norske fjellheimen. Denne produseres imidlertid ikke lenger.

Men Ålhytta er ikke bare godt representert i produksjonslandet, der den finnes både i fjellet og ved sjøen. Danskene har alltid elsket god form, og Ålhytta er bygget over store deler av Danmark. Og selvsagt i Sverige. Og på Island. Og sogar i Skottland, Japan og Kina. Til sammen er mer enn 3.000 hytter sendt ut i verden fra bedriften i Ål i Hallingdal, som stadig er en betydelig arbeidsplass i bygda. 32 mennesker har sitt virke i Ålhytta AS, bedriften som startet da handelslagsbestyrer Sigurd Kirkebøen kjøpte Ålhytta og satte den i produksjon. Før dette hadde Kirkebøen med flere fusket litt i hyttefaget og produsert noen laftehytter. Med Ålhytta ble elementproduksjon satt i system.

Kirkebøen og hans medarbeidere produserte også modellen Bete Beitski, satte ut noe på lisensproduksjon andre steder og så videre. Og i en periode syndet bedriften litt – ordene er Øystein Grøgårds – med laftemodeller. Men i dag er alt samlet på Ål igjen, og det er kun en modell som gjelder.

- Ålhytta er basert på gammel arkitektur, men har et moderne uttrykk. Og den er fortsatt en moderne hytte, selv 45 år etter at den ble tegnet første gang, sier Grøgård. Etter fire år som daglig leder kan han se en dobling av omsetningen i bedriften , som har lagt alt annet til side og fortsetter arbeidet med sitt 45-årige hjertebarn. Grøgård understreker dog at Ålhytta er et nisjeprodukt i hytte-Norge. Men kundene er ingen hvem som helst. Arkitekter er overrepresentert blant eiere av Ålhytta, sammen med andre høyt utdannede mennesker med utstrakt sans for form og design. Utviklingen i bedriften tyder på at kundene har vært ganske uberørt av finanskrisa.

- Det er få børspenger hos kundene våre. Men så syns heller ikke Ålhytta så godt i terrenget, sier Grøgård med et skjevt smil. I hallingdalsbygda Ål er man stolte av å ha en mer folkelig profil enn et par av de andre turiststedene i området.

• Hytteprodusent i Ål i Hallingdal
• Lokalt eierskap
• Har produsert Ålhytta i 45 år
• 32 ansatte, 28 årsverk
• Omsetning 50 mill. kroner

Skrevet om Ål-hytta
"Etter mitt skjønn fortjener Ålhytta all den pris og omtale den har fått i inn- og utland, og jeg finner det rimelig og gledelig at arkitekturtidsskrifter og kunsthistoriske verk trekker den fram som en eksponent for god, tradisjonsforankret norsk byggekunst."
Erik Langdalen, professor i arkitektur

KLIKK HER FOR Å KOMME TIL HYTTEAVISENS FACEBOOK-SIDE