Sommeren er høysesong for bading, og drukningsulykker skjer oftere enn de fleste tror.
Redningsselskapet melder om at i juni druknet 15 personer i Norge, og at det totale drukningstallet for første halvår av 2026 er 43 omkomne. På samme tid i fjor var det kun 17 drukningsdøde.
Det viktigste sikkerhetstiltaket for barn i og ved vann er at voksne ser på dem hele tiden.
Barnet flyter, men er ikke trygt
Armringer og baderinger er laget for lek og vanntilvenning. Det kan de brukes til, men de må aldri sees på som erstatning for redningsvest, svømmeferdighet eller voksentilsyn.
– Armringer holder kroppen i en unaturlig posisjon, begrenser bevegelse og lærer ikke barnet noe om vann, balanse eller egenkontroll. Og de kan gli av, særlig når barn hopper eller beveger seg aktivt. Et barn med armringer kan ikke svømme, sier Egil Galaaen Gjølme, dosent i kroppsøving og idrettsfagsdidaktikk ved NTNU og ekspert på drukningsforebygging og vannkompetanse.
Når barn flyter ved hjelp av armringer eller andre oppblåsbare hjelpemidler, kan både barnet og den voksne overvurdere barnets trygghet i vann. Nettopp det gjør denne typen utstyr risikabelt. Det gir en følelse av kontroll som ikke er reell.
Se på barna, ikke på mobilen
Drukning skjer stille og raskt. Barn som drukner, roper ikke og veiver ikke med armene. De har nok med å prøve og holde hodet over vann. Det kan gå under 60 sekunder fra barnet er i trøbbel til det forsvinner under overflaten.
– Det holder ikke å følge litt med fra strandkanten. En voksen som har ansvar for barn i vann, må aktivt følge med hele tiden, sier Tina Hveem Vislie, skadeforebygger i Skadeforebyggende forum.
Kan barnet ikke redde seg selv, bør den voksne være så nær at det er mulig å gripe barnet umiddelbart. Det gjelder i basseng, ved strand, på brygge og i grunt vann. Den beste sikkerheten er ikke utstyret barnet har på seg, men en trygg voksen innen armlengdes avstand.
– Den voksne er den ekte livlinen, påpeker Vislie.
Vannkompetanse tar tid å bygge
Barn trenger gradvis erfaring med å flyte, puste, orientere seg og ta seg fram i vann på egenhånd. Gjølme, som forsker på vannkompetanse ved NTNU, understreker at dette handler om mer enn å holde seg flytende.
– Vannkompetanse handler også om å forstå risiko, mestre sin egen kropp og kunne handle trygt i ulike vannmiljøer. Flytehjelpemidler kan støtte lek og læring, men de må aldri bli en sovepute som erstatter den opplæringen og det tilsynet barna faktisk trenger, avslutter Gjølme.
Råd for trygg bading med barn:
- Armringer og oppblåsbare badedyr er leketøy, ikke sikkerhetsutstyr
- Avtal alltid hvem som er badevakt, og bytt regelmessig
- Legg vekk mobilen mens du har vakt
- Hold deg innen armlengdes avstand fra barn som ikke kan svømme
- La barn gradvis bygge vannerfaring, under tilsyn
