I Stortingets muntlige spørretime onsdag ble landbruksministeren spurt om Norge vil foreta seg noe med den norske boplikten etter en EU-dom mot den danske ordningen. Stortingsrepresentant Kåre Fostervold (Frp) påpekte at den danske bopliktordningen er vurdert til å være i strid med EØS-avtalen og andre internasjonale avtaler, og mener det bør få konsekvenser for den norske boplikten.
- Dommen mot Danmark er en prinsipiell dom som vil ha konsekvenser også for Norge, sier Fostervold.
Vurdering
Landbruksdepartementet jobber med å gå grundig gjennom dommen fra EU-domstolen. Riis-Johansen påpeker at det er flere ulikheter mellom den danske og den norske boplikten.
– Det er viktig å understreke at det er den personlige bo- og driveplikten i landbruket det er snakk om, ikke den boplikten som en del kommuner har, spesielt på Sørlandet. I Norge er boplikten fem år for en som kjøper en landbrukseiendom, i Danmark åtte, og Danmark har sterkere sanksjoner mot dem som bryter plikten, sier han.
Fortsatt boplikt
I spørretimen sa Riis-Johansen at Stortinget vil få seg forelagt departementets vurdering når dommen fra EU-domstolen er gjennomgått. Han mener det er veldig mange gode grunner til fortsatt boplikt i Norge, men erkjenner at det skorter på forskning om dette. På spørsmål fra Øyvind Korsberg (Frp) sa han seg enig i at det kan være behov for en evaluering.
- Det vil være mulig å omgjøre den norske boplikten fra personlig til upersonlig. Men jeg frykter store negative konsekvenser hvis hele ordningen fjernes. I Sverige har de ikke satset på distriktspolitikk og der er avfolkningen mye større enn i Norge, sier han.
Med den sterke kjøpekraftsutviklingen i Norge er det stor etterspørsel etter hytter, og landbruksministeren antar at mange kan tenke seg å ha et småbruk som fritidsbolig.
- Men hvis det ikke bor folk på den gården, blir det ikke noe næringsvirksomhet der, sier han til NTB.
