Årelang strid med kommunen –
kan byttehandel om areal gi fred?

Den er på 72 mål, og helt siden Jakob H. Hornseth kjøpte eiendommen for 2,3 millioner kroner i 1987 for å bruke den som fritidsbolig, har det vært et svært konfliktfullt forhold mellom eieren og kommunen. Det største stridsspørsmålet har vært låven. Den ble bygd i 1996 på betingelse av at den ikke skulle innredes til boligformål. Det skjedde likevel, og mot slutten av 2001 vedtok teknisk hovedutvalg at låven skulle bli låve igjen og ikke hytte. Samtidig bestemte de at det skulle kreves en døgnmulkt på tusen kroner hvis vedtaket ble neglisjert.

Låven ble stående som hytte, og dagbøtene var på det meste oppe i bortimot en halv million kroner, noe som etter et rettsforlik i 2010 ble redusert til en brøkdel – 25.810 kroner.

Men før det kom så langt hadde eieren både gått til sak mot kommunen og forsøkt å bruksendre låven, begge deler uten å lykkes. I et drøyt år ble derfor dagbøtene lagt på is.

Som nevnt, hadde de kommet opp i bortimot en halv million, noe eieren ikke var lysten på å betale. Og i april 2006 møttes Hornseth og daværende ordfører Per Hotvedt Nielsen (FrP) på ordførerens kontor. Dette skulle vise seg å bli et lukrativt møte for Hornseth.

Det ble ikke skrevet noe referat fra dette møtet, og oppfatningene om hva som skulle ha blitt sagt der var særdeles sprikende: Hornseths versjon var et løfte fra ordføreren om at han bare kunne se bort fra dagbøtene. I tillegg skulle ordføreren kontakte fylkesmann Mona Røkke for å se hva som kunne gjøres med låven på Ødegården. Dette benektet ordføreren og hevdet at det eneste han hadde lovet, var fritak fra dagbøtene i fjorten dager, mens låven ble bygd om fra hytte til låve igjen. Dette spriket i forklaringer og at det ikke fantes referat – noe ordføreren dengang fikk sterk kritikk for, førte til forlik og en dramatisk reduksjon av dagbøtene.

Høsten 2012 sendte sivilarkitekt Jon H. Støre på vegne av Karl Jakob Hornseth (Jakob H. Hornseth var da død) en søknad om en rammetillatelse til Tjøme kommune. Søknaden gjaldt å rive noe mot å få innrede og bebygge noe annet. Det var ønske om å få rive stabburet på 60 kvadratmeter, en kombinert brønn og bod på 8, utestue på 12 og vedskjul på 9. Til gjengjeld var det ønske om å få bygge ei ny utestue på 72 kvadratmeter og anlegge en uteplass. Dermed ville det totale bebygde arealet reduseres fra 362 til 344 kvadratmeter, noe som regnes som positivt for allmennheten i og med at det hele ikke virker så privatisert og avvisende. I tillegg var det ønske om å innrede den omstridte låven igjen.

I desember i fjor dro politikerne på befaring igjen. Det var da et par av dem ikke kunne dy seg og kikket inn gjennom vinduene. Og jammen oppdaget de at det allerede framsto som fullt beboelig. Så ferdig skal det ha vært at en av dem skal ha utbrutt at «her skal jeg ta middagen, jeg må bare kjøpe poteter først».

Så er det at enhver sak skal behandles som om den ikke har noen forhistorie. Dermed landet politikerne på at det er greit å gjøre den allerede nevnte byttehandelen, etter forslag fra Anne Lindgaard-Berntsen. Hun representerer Norges lengstlevende bygdeliste, Tjømelista. Eieren skal få «innrede» den allerede innredede låven mot å rive stabburet og boden. Men det skal slett ikke gis dispensasjon til ny hagestue og uteplass.

Vedskjulet og brønnen, som etter hva vi kan forstå, egentlig er en utedass, ble holdt utenfor, for som Lindgaard-Berntsen sa det, kan de være kjekke å ha i forhandlingene når det kommer en ny søknad om hagestue. Denne var det nemlig ikke mulig å tillate i denne omgangen, siden fasadelengden oversteg kommunens regler.

FrPs Bjørn Johansen er den mest erfarne politikeren i utvalget, og han kunne fortelle at Hornseth i sin tid egentlig helst ville bygge ei stor hytte på området og rive resten. – Hadde han fått tillatelse til det, hadde alle problemene vært løst før de oppsto, i tillegg til at allmennhetens interesser hadde vært bedre ivaretatt, mente Johansen, som ved avstemmingen ble i mindretall sammen med en partikollega..