Tekst: Chera Westman/ifi.no/ Foto: ifi.no/ Faglig bistand: Ole Andreas Klaveness, malermester/Klaveness Maler- og byggmesterforretning, Dag Frogner Hansen, teknisk service ingeniør/Jotun/ Kilde: Treteknisk.no, Wikipedia.no

På både gammelt og nytt tre må kvister behandles før treverket overmales. Kvistene dør nemlig aldri. Løsemidlene i malingen vil kunne løse opp stoffer i treverket, slik at overflaten får gulbrune flekker. Også stoffer som finnes i treverket utenom kvistene vil kunne «blø» gjennom malingen. Hvitmalte paneler og lister kan etter kort tid fremstå som gule, gulbrune eller med gulbrune flekker.

– Det skyldes innholdsstoffer i treverket som løses opp av malingen og misfarger overflaten, forklarer malermester Ole-Andreas Klaveness, Klaveness Maler- og byggmesterforretning.

Stoffene kalles ekstraktivstoffer fordi de kan løses opp og trekkes ut av treverket. Ofte består de av harpikser og andre stoffer som frigjøres av organiske løsemidler slik som white-spirit, og av alkaliske midler som ammoniakk. Noen av stoffene er vannløselige og løses opp av moderne vanntynnet akrylmaling. Dette kan skje også på tidligere malte flater.

Kvistforsegling i dag

– Ved overgangen til vanntynnede interiørmalinger håpet man å slippe kvistgulning, ettersom de ikke inneholder white-spirit som løser opp harpiksen. Men i stedet fikk vi gulning også utenom kvistene, noe som faktisk kan være verre enn ren kvistgulning, sier Ole Andreas Klaveness.

Dette skyldes at både kvister og den friske veden også inneholder vannløselige fargestoffer.

– Til forsegling brukes i dag vanntynnet kvistlakk til isolering av kvistene. Mot misfarging utenfor kvistene brukes sperregrunning. Det finnes også en kombinasjon av disse produktene, sier Klaveness.

Dagens vanntynnede kvistlakker er gjerne basert på modifisert epoksy eller en alkydemulsjon. Epoksy er en flytende plastmasse som polymeriserer (reagerer) når den utsettes for varme eller blandes med en herder. I akrylmalinger og kvistlakk brukes et utreagert (ferdig reagert) epoksybindemiddel.

– Epoksy er kjent for å være tette stoffer og brukes som forsegling på glassfiberbåter og rustbeskyttelse av stål, sier Dag Frogner Hansen i Jotun teknisk service.

Vanntynnet maling
En god behandling er å påføre to strøk kvistlakk på alle kvister, og deretter sperregrunning i to strøk over hele panelet

Inne eller ute?

Kvistlakkene kan brukes både på nytt treverk, på gammelt ubehandlet tre, og på tidligere malt treverk som har fått gulbrune flekker fra gamle kvister. De anbefales i hovedsak til bruk innvendig, men det finnes også enkelte produkter som også kan brukes utendørs.

– Vi anbefaler normalt ikke å bruke vår kvistlakk utendørs fordi den kan bli hard og sprekke opp vinterstid. Men jeg vet at noen har prøvd og fått det til å fungere, sier Dag Frogner Hansen.

– Hvis du maler med en akryl og får kvistgjennomslag, kan du flekke over med mer akryl innen et halvt år uten å få skjolder. Noen sier også at en oljebasert dekkbeis kan fungere som kvistisolasjon, men vi gir ingen garantier for det, fortsetter han.

Sperregrunning

– En god behandling er å påføre to strøk kvistlakk på alle kvister, og deretter sperregrunning i to strøk over hele panelet. Det begrenser risikoen for gjennomslag, sier Ole Andreas Klaveness.

Sperregrunning kan brukes mot gjennomslag fra ekstraktivstoffer i og utenom kvistene. Den stopper også gjennomslag av heksesot, sot fra peis og stearinlys, nikotin, tusj, rust og vannskjolder. De fleste sperregrunningene påføres med rull eller pensel, men det finnes også en variant på sprayflaske for mindre områder.

– Å starte med å vaske med et alkalisk vaskemiddel kan lysne treet litt ved at noen av fargestoffene vaskes vekk, sier malermester Klaveness.

Gran og furu misfarges

Konsentrasjonen av fargede ekstraktivstoffer er mye høyere i kvistene enn ellers i treverket. Derfor er det også kvistene som raskest og oftest synes gjennom malingen. Furu har større kvister enn gran, men begge inneholder fargede stoffer som kan misfarge maling.

– Her må vi avlive en myte. Malingen kan misfarges av gjennomblødning ved bruk av akrylmalinger, også når underlaget er gran, sier malermester Ole Andreas Klaveness.

Hvordan innvendig treverk produseres og lagres kan ha betydning for hvor raskt og i hvilken grad treverket misfarges etter overflatebehandling, ifølge Dag Frogner Hansen ved Jotun teknisk service.

– Hvor ferskt treverket er, spiller en rolle for gulningen. Når det går raskt mellom tørking, produksjon og montering, og jo ferskere treverket er, dess mer fuktighet inneholder det. Og fuktighet gir verre gulning, sier Frogner Hansen.