Dårlig tørking kan føre til at tømmeret sprekker. Foto: ©isctockphoto.com/Kevin Knuth

Etterhvert som hytteveggene nå begynner å tørke må flere hytteeiere kanskje finne seg i å dytte en del kroner i sprekkene.

- Stor appetitt på laftede hytter, parret med mye penger blant folk flest har resultert i et eksploderende marked for laftehytter, sier lafteekspert Svein Oppegård til Hytteavisen. Dessverre kom nasjonalnostalgien litt sent, fagkunnskapen om tørking av hele tømmerstokker var i ferd med å dø ut og laftekunsten som sådan var på alt for få hender her i landet.
 
Veldig fuktig fra utlandet
Oppegård peker på at da dette begynte å ta av var det mange ukyndige som kastet seg inn i karusellen og begynte med import av “hurtiglaft” fra Østeuropa. Men selv om hyttene så både vakre og innbydende ut var laftekunnskapen svak og kravet til tørking av tømmeret for dårlig. Med økende etterspørsel løpte pengene raskt forbi kvaliteten, og ting ble gjort i en fei, dette har også skjedd i enkelte tilfeller for norske produsenters del.
- Tømmer må tørke kontrollert i ca fem år med naturmetoden. Det sier seg selv at med økende etterspørsel kan man fort fristes til å kutte et år eller tre, det koster mye å ha tømmer på tørk, sier Oppegård. Etter å ha blitt engasjert av en importør var han med på å utføre målinger på tømmer i utlandet. Han var deretter med på å få i gang tørkeanlegg, som nå gjør at man kan tørke tømmeret på noen uker, med kontrollert resultat. Flere produsenter i Baltikum har lenge brukt den nye norske tørkeprosessen, ved siden av at alle de norske produsentene gjør det.
 
Det finnes tettemasse på markedet som kan tette sprekkene i hytteveggen. Foto: Røang & Co
Tre menn tetter sprekker
En som har hatt nok å gjøre i de senere år er Trond Røang fra Valdres, som på oppdrag hittil har tettet sprekker i ca 100 hytter.
- Vi bruker et amerikansk produkt, som ligner på tre, men er ekstremt elastisk, og dermed holder tett ved å følge med årstidenes endringer i treverket. Det er veldig hyggelig å se familier som får tilbake hyttedrømmen sin når sprekkene er tettet, og trekken er vekk, sier Trond, som ikke vil si at problemet er økende, og vil heller ikke trekke fram utenlanske hytter som særlig dårlige.
- Vi har arbeidet med dette i ca tre år nå, og tror det er selve tørkingen som er hovedproblemet. Problemet kan variere enormt fra hytte til hytte, sier Trond, som under høysesongen har to ekstra mann i sving med å tette sprekker, men som anbefaler eiere å vente et par år før man tar itu med problememe.
- Den vanligste farven som brukes på tettemassen er furu, og selv om det ser ille ut er det ingen grunn til å fortvile, det blir som regel fint til slutt, sier Trond.