Stokke har på vegne av sin hytteeierforening Sydhavna vel, gravd seg ned i alle kommuneregnskapet detaljer og brutt opp summene for å finne hva en hytte «egentlig» koster kommunen i året, likeså hvilke inntekter den gir i kommunekassa. For kommuner som diskuterer innføring av eiendomsskatt, bør Stokkes gjennomgang være obligatorisk pensum. Sjelden ser man en så godt dokumentert gjennomgang.

Christian_Stokke 09 hoy opplosn
I en kommune som Færder har kommunen kostnader per hytte på kr 2.607. Når inntektene summeres, kommer Christian Stokke til kr 5.610. Kommunen har altså et pent overskudd av

Går i pluss med kr 3000

Utredningen viser at en kommune som Færder der eiendomsskatt utredes, i 2020 har en netto fortjeneste per hytte på rundt kr 3000. Samlet sett tjener Færder rundt 10 millioner kroner på hyttene. 

Ved å beregne hytteeierens andel av alle kommunens utgifts- og inntektsposter, kommer Stokke til at Færder har en netto utgift per hytte på kr 2.607. Inntektene kommunen tar inn gjennom formuesskatt, overbetaling av vann, avløp og renovasjon, skjønnsmidler samt økt inntektsskatt er nøkternt beregnet til 5.610 kroner.

Dette er tjenester hytteeierne betaler for

  1. De betaler for vann, avløps og renovasjonstjenester i henhold til selvkostprinsippet. Men i Færder betales disse avgiftene for hele året på linje med de fastboende, selv om hytteeierne bruker tjenestene i snitt et kvartal i året. Hyttene overbetaler altså for tjenestene og subsidierer dermed de fastboende.
  • Byggesakstjenester betales etter selvkostprinsippet.

Kostnader kommunen har for hytter uten å ta seg betalt

  • Kommunens utgifter til veier, friområder, kaier og annen utedrift belastes ikke hytteeierne. I 2020-budsjettet dreier det seg om 32 millioner kroner. Fordeles kostnaden på Færders 3256 hytter, og forutsetterat tre personer er knyttet til hver hytte med en brukstid i et kvartal i året, kommer Stokke til at kommunen har en utgift på kr 826 per hytte.
  • Kommuneutvikling er relevant også for hytteeierne - uten at de må betale noe for det. Dette handler feks om kommuneplanarbeid og utvikling av kyststier. Stokke finner det relevant at denne kostnaden trekkes inn i regnestykket. Kommunen budsjetterer i 2020 med 11 millioner kroner til dette. Hyttas andel kommer han til er kr 284 basert på samme prinsipp som over, men justerer beløpet opp til kr 350 per hytte for å kompensere for andel av arbeid utenfor hyttesesongen.
  • Kommunens brann og beredskap koster, uten at hyttefolket betaler for det. I 2020-budsjettet går 20 mill kroner til dette. Hytter utgjør 20 % av bolig og fritidseiendomsmassen i Færder. Er brukstiden på hytta et kvartal i året, er kommunens kostnad per hytte kr 316. Stokke justerer likevel beløpet opp til kr 475 siden også ubenyttede hytter kan brenne.
  • Hjemmetjenester kommer også hyttefolk til gode. Kommunens estimat for 2020 er rundt kr 620.000 kroner for gjestepasienter. Med 3256 hytter gir det kr 197 per hytte. (Han ser da bort fra at gjestepasienter kan være andre enn hyttebeboerne.)
  • Hva så med primærhelsetjenesten? Færder deltar i vertskommunesamarbeidet om legevakt i Tønsberg-regionen. Kostnaden fordeles kommunevis etter innbyggertall. Kommunens andel er i år 16,2 millioner kroner. Med «hyttefaktoren» (tre brukere/   beboere per hytte i et kvartal), blir utgiftene per hytte kr 418.
  • En kommune trenger administrasjon. Når denne kostnaden stykkes opp, kommer Stokke til at hyttenes andel er kr 68. Han justerer den likevel opp til kr 150 for å kompensere for andel av arbeid utenfor hyttesesongen.
  • Også en andel av kommunens investeringer i kostnadskategoriene nevnt over legger han inn i beregningene, dvs kr 191 per hytte.

Konklusjonen blir at hytta og dens eier i 2020 mottar «gratis» (ikke-gebyrfinansierte) tjenester for til sammen kr 2.607. 

Dette kommer inn fra hyttene

  •  En rapport laget av Telemarksforskning, Agderforskning og NTNUs Senter for økonomisk forskning i 2105 kom fram til at Tjøme i 2014 mottok kr 1.150 per hytte i formuesskatt fra eksterne hytteeiere. Skatteetaten har ikke klart å komme opp med et tall for 2019, men Stokke mener at kr 1.150 er representativt for Færder i 2020. 
  • Her som i andre hyttekommuner, betaler hytteeiere årsavgift for vann, avløp og renovasjonstjenester. Men i og med at hyttene brukes i snitt et kvartal i året og betaler disse avgiftene for hele året på linje med de fastboende, snakker vi om en vesentlig overpris for en gjennomsnitts hytte. Men hensyntatt at disse tjenestene er forbundet med faste kostnader som løper hele året, lander Stokke på kr 2000 per hytte i snitt. Dette er altså å anse for overbetaling for tjenester.
  • Hytteeiere kjøper varer og tjenester lokalt, som gir ringvirkninger for næringsliv og kommune. Arbeidsplasser gir personinntekt og beskatningsgrunnlag for kommunen. I 2015 anslo Telemarksforskning dette til å være kr 910 per hytte i snitt i de fem ikke likeartede kommunene som inngikk i beregningsgrunnlaget. Han estimerer skatteinntekten for Færder som følge av de ringvirkninger hyttene skaper til kr 2000 per hytte. 
  • Kommunen får hvert år også tildelt skjønnsmidler fra fylkesmannen for ekstra utgifter forbundet med hyttene, særlig hjemmetjenester. I 2019 var beløpet 4,3 mill kroner, hvorav drøyt 1,5 millioner kroner skriver seg fra hjemmetjenester for hyttefolk. Per hytte gir dette kr 460.

De samlede inntektene blir med dette etter Stokkes beregninger kr 5.610 per hytte.

Med i betraktningen hører også at hytteeiere, til forskjell fra fastboende, ofte egenfinansierer vann- og avløpsprosjekter. Også veier bygges og vedlikeholdes ofte av hytteeiere for egen regning. Slike forhold er imidlertid ikke tatt med i analysen.