Snøen gjør mer enn å skape godt skiføre. Den kjøler ned klimasystemet og gir oss en jevn vannforsyning. Når snøen uteblir, forsvinner både nedkjøling og stabilitet. Denne våren merkes konsekvensene ved at de norske matprodusentene rammes av kraftig tørke.
En framtid med kortere vinter
Prognosene fra Norsk klimaservicesenter er tydelige: Med et middels utslippsscenario kan norske vintersesonger bli én måned kortere innen år 2100 – og enkelte områder kan hele fire måneder med snødekke gå tapt.
Klimaforsker Anita Verpe Dyrrdal advarer om at vi må forberede oss på en hverdag der snømagasinene – som lenge har vært ryggraden i Norges vannlagring – ikke lenger er til å stole på.
– Vi må ta høyde for dette når det gjelder vanntilførsel. Vi har ikke lenger et sikkert snømagasin til vannlagring gjennom vintermånedene, sier Dyrrdal.
Raskere og tidligere snøsmelting påvirker også vekstsesongen for planter. Det vil kunne endre årssyklusen og bevegelsesmønsteret for dyr
Fra skiføre til tørke
Årets vinter og vår i Sør-Norge har gitt en forsmak på det som kan komme. Ekstremt lite snø – kombinert med lite nedbør og høye temperaturer – har ført til markert tørke. I midten av mai måtte NVE tillate redusert vannføring ut av Mjøsa for å sikre vannreserver.
Isaksen peker på at snøens fravær betyr at solstrålene ikke lenger brukes til snøsmelting, men varmer opp bakken direkte – og forsterker dermed den globale oppvarmingen.
– Dette er albedoeffekten. Snø reflekterer sollys, men uten snø absorberes varmen i bakken. Det forsterker oppvarmingen, forklarer klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.
Matjord og økosystemer under press
Konsekvensene er ikke bare globale, men også svært lokale. En stor, internasjonal studie med seks norske lokaliteter viser at planteveksten i grasmark kan falle med hele 60 prosent ved kortvarig ekstremtørke.
– Det er dramatisk når vi ser hvor sårbar matproduksjonen er, sier Pål Thorvaldsen fra NIBIO.
Tørken rammer økosystemene som står for matproduksjonen. Et naturlig spørsmål er: Er vi godt nok rustet?
– Tilgang til vanningsanlegg og lokal tilpasning kan bli avgjørende for å sikre matforsyningen framover, sier Thorvaldsen.
Snøen former Norge – og forsvinner
Snøen har vært en del av den norske identiteten. Men nå utfordres både naturen og det norske friluftslivet.
– Dette er ikke bare en kamp for skientusiaster. Det handler om energi, jordbruk, naturmangfold og trygghet. Vi må tenke nytt og handle nå, avslutter Ketil Isaksen.
Fakta: Hva skjer når snøen forsvinner?
- Globalt snøtap: Siden 1970-tallet har snøarealet i mai og juni falt med et område tilsvarende Australia.
- Vintrene krymper: Mange steder i Norge kan miste 1–4 måneder med snødekke innen 2100.
- Konsekvenser:
- Økt risiko for tørke
- Forsterket global oppvarming
- Trussel mot vannforsyning og matproduksjon
- Økt fare for flom og skred ved tidlig snøsmelting
- Løsninger: Kutte klimagassutslipp, styrke beredskap, sikre vanningsmuligheter og tilpasse arealbruk.
Kilde: Pressemelding fra Meteorologisk institutt
