Meteorologisk institutt har lagt ut sesongvarsel for januar, februar og mars, og det ser ut som årets rekordmilde høst går over i en svært så mild vinter.

Etter å ha regnet på 40 ulike prognoser har meteorologer og forskere kommet fram til at det blir mellom 0,5 og 2,5 grader varmere i disse månedene i forhold til middeltemperaturen i januar, februar og mars i årene fra 1961 til 1990.

– Det er snakk om betydelige avvik i forhold til den 30 år lange referanseperioden, sier klimaforsker Rasmus Benestad i Meteorlogisk institutt til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).


Størst avvik i innlandet
I størstedelen av landet blir det mellom 1 og 2 grader varmere.

I Østfold, Oslo og deler av Akershus og Vestfold spås det at middeltemperaturen blir 2,5 grader høyere.

Og forskerne tror det blir mellom 0,5 og 1 grad varmere på de ytterste øyene i Sør-Troms, samt i Lofoten, Vesterålen, Salten og Nord-Helgeland i Nordland og ved Stad i Sogn og Fjordane

– Det er gjennomgående at det blir større avvik jo lengre inn i landet vi kommer. Det henger sammen med at det er stor forskjell mellom maritimt klima, med lavtrykksaktivitet i Nordsjøen og Norskehavet, og innlandsklima, med transport av mild havluft inn over Skandinavia, sier klimaforskeren.

Nedbørsmengden i januar, februar og mars kan han ikke si noe om nå – fordi denne langtidsprognosen ennå ikke er ferdig.


Isen trekker seg tilbake
Sikkert er det i hvert fall at klimaet endrer seg til en varmere værtype.

– Det har gradvis blitt varmere i Norge. Det gjelder også for Svalbard og Jan Mayen, der vi anslår at det blir mellom 1,5 og 4 grader varmere enn normalt fra januar til og med mars neste år. Det skyldes at isen trekker seg tilbake, noe som fører til at temperaturen blir betydelig høyere i de områdene som tidligere var dekket av is vinterstid, opplyser Benestad.

Nasa har overvåket isen med satellitt siden 1979, og ifølge den amerikanske romfartsorganisasjonen er ismengden rundt Arktis redusert med 6 prosent i løpet av både forrige vinter og vinteren før det. Fram til da ble ismengden redusert med 1,5 prosent i gjennomsnitt for hver vinter.

Sesongvarselet, som langt fra er like sikkert som den daglige værvarslingen, er laget på bakgrunn av prognoser levert til det europeiske værvarslingssenteret ECMWF i England. (ANB)