Dumpingsesong: Hyttefolk lar kjæledyret i stikken i fjellet.

- Vi har ennå ingen tall å vise til, men vi har ingen grunn til å tro at situasjonen er bedre i år enn i fjor. Dessverre er det mange eiere som lar katten i stikken når de drar hjem. Andre forlater kattungene og tar bare mor med tilbake, forteller veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen i Norge, Åshild Roaldset, til hytteavisen.no. 

Noen områder er mer «beryktet» enn andre når det handler om å ta vare på kjæledyret når de skal på hyttetur. Det er store kulturelle forskjeller, sier Roaldset. Blant de 27 avdelingene har flere store utfordringer med å ta hånd om forlatte kjæledyr i hyttefelt.

- Tradisjonelt er det katter som har blitt mest forlatt av sine eiere. Nå ser vi imidlertid at det blir flere og flere kaniner også. Eiere som ikke passer godt på kaninen, kan godt erfare at den føder to-tre kull bare i løpet av sommeren. Det kan fort bli et uhåndterlig problem, men det er betenkelig at man løser det ved å forlate dem et eller annet sted ute i naturen, sier Roaldset. 

Kaninen er en introdusert art som ikke er tilpasset norsk natur. Kaniner som blir dumpet vil ha dårlig livskvalitet og høy dødsrate. Dyrebeskyttelsen i Norge vet om flere steder der det har oppstått kolonier av kaniner som har blitt dumpet.

De fleste som tar katten med på hytta gjør det av pur omsorg for dyret og har selv stor glede av at også dette familiemedlemmet er med på ferien. Men også katten ønsker seg ut i det fri og kan finne på å være utenfor rekkevidde når folk drar hjem.

- Vi anbefaler derfor å bruke gps slik at katten lett tar seg spore. Det kan jo godt hende den bare har tatt seg en tur innom hyttenaboen, sier Roaldset.

Hun legger til at det er mange flere dyr som trenger hjelp, enn de Dyrebeskyttelsen i Norge greier å hjelpe.

- Vi hadde ikke akseptert det samme dersom det var tusenvis av hunder som levde under slike kår. Katter og kaniner har samme beskyttelse i dyrevelferdsloven som hund. På tross av dette er det ingen instanser som reagerer når man varsler om kattunger som blir født utendørs og som fryser i hjel.

Hun minner om at alle har varslingsplikt og hjelpeplikt for dyr som lider. På tross av dette ser Dyrebeskyttelsen at mange ikke bryr seg. 

- Vi blir ikke lenger sjokkert når vi hører historier om kommuner som ikke tar hjelpeplikten på alvor, sier Roaldset.

Eierløse katter og kaniner har svært dårlig dyrevelferd og mange lider i lang tid før de dør. Hverken katter eller kaniner er skapt for et liv utendørs om vinteren, og sliter med frostskader og tilgang på mat.

FIV (katteaids) er blitt et utstrakt problem rundt om i Norge og representerer også en fare for eide katter som beveger seg utendørs. Det finnes ingen kur mot FIV, smittede katter er avhengig av god oppfølging og støttebehandling for å leve med diagnosen.

Sykdom, skader, betennelser, påkjørsler, vær og sult er en del av livet som hjemløs. Hvem er så ansvarlig? Det er dyreeier som ikke kastrerte og ID-merket dyret sitt, og som etterlot dyret i hjelpeløs tilstand. ID-merking plasserer ansvaret for dyret der det hører hjemme; hos dyreeier.