Får bygge åtte nye sjøboder

Bildet: Sjøbodene skriver seg helt tilbake til mellomkrigstiden, forteller en av sameierne, Øivind Olsen. Foto: Geir A. Carlsson

Det hele er en konsekvens av en avtale mellom Råde kommune og sameiet som eier søndre del av Saltholmen. Råde kommune har ønsket å sikre tilgjengeligheten til strandsonen, men samtidig ivareta interessene til de som har sjøboder på holmen. Dette forteller fagsjef teknisk drift, Henriette Wisur Olsen i Råde kommune. For å sikre denne tilgjengeligheten har kommunen ervervet omkring 1/3 del av det arealet som sameiet tidligere eide.

Det dreier seg om de ytterste delene av holmen, og som er mest attraktive sett ut fra et rekreasjons- og natursynspunkt. Her lå det to større sjøboder som nå er revet. Råde kommune fastsatte innløsningssummen på 4000 kroner per kvadratmeter. Dette er et hav unna markedsverdien i området.

Men begrunnelsen for den lave innløsningssummen er at ingen skal berike seg på disse områdene, men at hensikten er å sikre allmennheten bedre tilgjengelighet.

De to familiene som fikk revet sine sjøboder får nå tillatelse til å oppføre erstatningsbygg lenger opp på øya. Den gamle reguleringsplanen blokkerte også for at seks av de 23 deltagerne i sameiet kunne oppføre en sjøbod på stedet. Den nye avtalen åpner for at de seks også kan bygge, slik at det nå kan komme hele åtte nye sjøboder på holmen.

- Men man kan ikke bygge hvor og hvordan man selv vil. Bodene skal ligge innenfor et avgrenset område midt på halvøya og de skal være maksimalt 25 kvadratmeter store og holde det enhetlige preg som man allerede ser i bebyggelsen her ute. Dette sier en av sameierne -Øivind Olsen (75), til Fredriksstad Blad. Han sier at sjøbodene skriver seg helt tilbake til mellomkrigstiden og at de tilhører de gamle hvalfangerfamiliene som hadde behov for et naust nede ved sjøen.

Olsen var selv fem år på hvalfangst og hans familie har eid sjøbod på Saltholmen siden 1945.