Av Tommy C. Olsen post@hytteavisen.no

 Opptakten til rettstvisten var at festekontraktene for et hyttefelt var av samme årgang og etter hvert løp ut. Med årene var også noen av hyttene blitt gjort om til bolighus. Men grunneier ville ikke tegne nye kontrakter slik loven sier og ønsket sannsynligvis å avvente en sak som forberedes for Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.
 
- Det var først da vi ble kjent med at vi var flere i samme situasjon at vi fikk et formelt samarbeid oss festere imellom. Vi forsto at det var risikabelt å høre på godt snakk fra grunneier og være passive. Vi satte så i gang prosessen som førte til denne foreløpige seieren, sier Eyvin Bjørnstad, en av ti festere som sammen valgte å reise saken. 

 Komplikasjoner
Festerne så det først ikke som et problem at grunneier ikke ville skrive under nye kontrakter på samme vilkår og betalte derfor inn festeavgiften som før.
 
- Det var først ved planer om salg av en hytte samt bytte av låneinstitusjon at vi virkelig skulle få merke hvor viktig kontraktene var. En hytteeier som solgte hytta opplevde at grunneier ikke ville godkjenne salget med forlengelse av tomte–festeavtalen på samme vilkår. For at ikke salget skulle stoppe opp måtte selger godta forlengelse på nye vilkår, med en økning i tomtefesteavgift på over 10 000 kr pr år.  For å kompensere overfor kjøperen ble salgssummen redusert med flere hundre tusen kroner.
 
En bank ville dessuten ikke finansiere et lån på en hytte der det ikke forelå en avtale om feste av grunnen.
 
- Vi kunne ikke vente, men måtte finne en løsning, sier Bjørnstad til hytteavisen.no. Det toppet seg da grunneier la fram forslag til nye kontrakter med mangedobling av festeavgiften.
 
Dugnadsånd
- Vi kviet oss i det lengste med å gå til sak. Ved et tap risikerer man å sitte igjen med en regning på bortimot 200.000 kroner, hvis man er så uheldig måtte betale motpartens saksomkostninger. At vi var flere gjorde at et eventuelt tap ville begrense seg til ca 20.000 pr hode. Da var det greit, sier Bjørnstad til hytteavisen.no.
 
Også forsikringsselskapene kom festerne til unnsetning. Deres advokat tok nemlig en runde med de ulike selskaper som var involvert, og de gikk med på betrakte gruppen som en part, og alle utgiftene ble dekket av rettsforsikringen.
 
Datoen 14. oktober kan altså vise seg å bli en merkedag for mange av landets tomtefestere.
 
- Vi er svært fornøyd med å få rettens medhold. Selv om det faktisk står i loven vet man jo som lekmann aldri hvordan utfallet kan bli. Dersom andre er i samme situasjon som oss vil jeg anbefale de å ta dette på alvor og stå sammen, sier Bjørnstad.
 
Tingrettens dommer bestemte forøvrig på eget initiativ å redusere salærkravet fra festernes advokat med følgende bemerkning: "Det synes å være vesentlig høyere enn det som burde være rimelig og nødvendig". Retten fant det rimelig at kravet skulle være på 55.000 som medførte et “avslag” på 20 000.
 
- Vi har anmodet vår advokat om å vurdere å redusere salærkravet til oss i henhold til dommerens vurdering, sier Bjørnstad i en kommentar til hytteavisen.no.
 
Saken ankes
Den 2. november anket grunneieren saken til Lagmannsretten. Skulle han tape i også i denne rettsinstansen, akter han å bringe saken til Høyesterett. Taper han også her, eller skulle saken bli avvist, har han gitt til kjenne at han ønsker å få sin sak behandlet ved Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol i Strasbourg. En tilsvarende sak skal allerede være fremmet i Strasbourg.