Han hadde hatt hytte i Hol kommune siden 1967. I 2006 gjorde han også et framstøt for å få innløst tomta, men tapte i lagmannsretten. Nå vurderte han at driften av jordbrukseiendommen tilsa at grunnlaget for å kreve innløsning igjen måtte være til stede. 

Skjermbilde 2021-12-20 kl
- Buskerud tingrett slår fast at de tre siste år før innløsningskravet ble fremsatt, ikke alene er avgjørende for om næringsvirksomhet skal anses for å være i gang på landbrukseiendommen og ikke nedlagt, sier advokat Sveinung O. Flaaten i Advokatfirmaet Hjort.

Lite egentlig landbruksdrift

Gjennom sin advokat, Arvid Dahm, prosederte han på at «det er kun et lite element av egentlig landbruksdrift på eiendommen, og det følger av forarbeider og rettspraksis at dette ekskluderer bortfesterens rett til å avvise innløsningskravet».

Han hevdet blant annet at skogen ikke hadde vært skjøttet på flere år og at bruket vanskelig kunne ansees som drivverdig med annet formål enn hobby. Dermed mente festeren at landbruksunntaket ikke kunne komme til anvendelse.

Likevel drift - i lovens forstand

Buskerud Tingrett fastslo at det rett nok ikke hadde vært noen avvirkning av betydning i skogen siden 1990-tallet og at jorda ble skjøttet av en nabo. Næringsoppgavene for de tre åra før kravet viste også små inntekter av skogen og bare noe inntekt fra jakt og fiske. Utenom inntektene fra feste, ga landbruksvirksomheten underskudd alle tre årene.

Var det da i lovens forstand drevet næringsvirksomhet de tre årene? Retten svarte bekreftende.  Selv om skogen ikke hadde blitt avvirket de tre siste årene før innløsningskravet ble framsatt,  mente retten at det i dag ble drevet landbruksvirksomhet på eiendommen. Den har også et inntektspotensiale i tida framover, slo retten fast.

I samsvar med landbruksunntaket

Retten viste til at eieren blant annet har gjort investeringer og tilrettelagt for vedproduksjon, laget ny tilkomstvei og foretatt grøfting på jorder.

«Dette er i samsvar med formålet med landbruksunntaket, som er å styrke det løpende inntektsgrunnlaget for landbruket i distriktene, og på den måten opprettholde bosettingen», skriver tingretten.

Hytteeieren tapte dermed saken og må bære sakskostnadene til motparten.

Les om bakgrunnsartikkel om landbruksunntaket her.

Fravær av næringsinntekter de tre siste årene før innløsninsgkravet framsettes, er altså det grunnlaget festere gjennomgående prosederer på i slike saker. Man baserer seg også på utfallet i en del skjønn.

Advokat Sveinung O. Flaaten i Advokatfirmaet Hjort representerte grunneieren i saken.

- Denne enstemmige avgjørelsen fra Buskerud tingrett slår fast at de tre siste år før innløsningskravet ble fremsatt, ikke alene er avgjørende for om næringsvirksomhet skal anses for å være i gang på landbrukseiendommen og ikke nedlagt.  Det må foretas en helhetsvurdering hvor flere år teller med. Når det gjelder skogeiendommer,  foretas avvirkning vanligvis med flere års mellomrom, sier Flaaten til Hytteavisen.