 |
| Det er mye strid om den nye hytteskatten. Foto:©istockphoto.com |
Juridisk rådgiver Gunnar Svendsen i Hytteforbundet mener regjeringen har gitt all makt til grådige kommuner.
Les om Skattepinen her
Kragerø er innklaget til Fylkesmannen for sin skjønnsmessige praksis. 644 hytteeiere klaget på taksten Kragerø kommune legger til grunn for eiendomsskatten. Over halvparten har fått ny takst, men striden er ikke over. − Kragerø kommune beregner hyttetakst utelukkende på skjønn, en forskjellbehandling vi har klagd inn til Fylkesmannen. Det sier leder for Skattebetalerforeningen, Jon H. Stordrange, til Hytteavisen. Fra og med 2007 fikk kommunene anledning å kreve skatt for alle eiendommer i hele kommunen, også utenfor områder som er ”utbygd på byvis” eller på ”verk og bruk”. Tidligere vilkår skapte mange uklarheter og flere rettstvister. Nye vilkår, som i flere kommuner omfatter mange hytter, har ført til en rekke klager på takstgrunnlaget.
− Da kommunene plutselig fikk mange nye eiendommer å kreve skatt for, var det flere som ikke gjorde jobben med taksering godt nok. Å ta takst fra båt på en godværsdag er ikke godt nok, sier
Stordrange.
Et helvete i Bibelbeltet
Noen kommuner beregner takst på fritidseiendom utelukkende på skjønn, uten fastsatte sjablonger som ved taksering av bolighus. Bygningstype, størrelse, alder, innlagt vann og strøm er eksempel på kriterier andre tar med i sine sjablonger. I tillegg til faktiske tall, kan beliggenhet, solforhold og andre skjønnsmessige kriterier normalt være med på å skru taksten opp eller ned inntil 20 prosent.
− Kragerø er nok et av de verste eksempler vi har sett på forskjellsbehandling av fastboende og hytteeiere. Dette har ført til at hytter kommer ut med 4 til 5 ganger så stor eiendomsskatt som bolighus i samme område. Dette er verdisetting på ville veier, sier Stordrange, som foreslår å døpe omBibelbeltet til Skattebeltet. Kysten fra Porsgrunn til Egersund er et sammenhengende skattehelvete for mange hytteeiere.
Får pengene igjen
3500 hytteeiere i Kragerø fikk taksert eiendommen sin som følge av den nye loven. Hele 644 klagde på taksten, en klageprosent på 18,4. Allerede i første runde har 361 fått medhold, ny takst og beskjed om at de som har fått nedsatt takst får tilbake det de har betalt for mye. 12 har trukket klagen sin mens 271 vil få behandlet saken sin på nytt, skrev Dagens Næringsliv 18. september.
− Problemet er at de ikke har beregnet takst som ved helårsboliger, der fastsatte sjablonger legges til grunn. Dette er forskjellsbehandling, og vår prinsipielle klage til Fylkesmannen står ved lag.
− Hva med de som ikke har sendt klage, kanskje noen fordi de ikke har fulgt med? − Taksten blir stående i ti år, og de som ikke klagde innen mars i år er for sent ute. Men vinner vi gjennom hos Fylkesmannen eller Sivilombudsmannen med vår prinsippsak så må alle få ny takst, sier Stordrange til Hytteavisen.
Få klager i Trysil og Oppdal
Trysil og Oppdal er kommuner som også har innført skatt på flere fritidseiendommer som følge av loven som trådte i kraft i 2007. − Vi takserte 3600 fritidsboliger i fjor, av disse fikk vi 120 klager. Vi hadde tatt høyde for klager fra 10 prosent, så det var gledelig og overraskende å ende med rundt 3 prosent, seier økonomisjef i Oppdal kommune, Leidulf Skarbø til Hytteavisen.
− Dessuten handlet rundt 75 prosent av klagene på feil i faktagrunnlag, dumme feil, men enkle å rette opp i og bli enige om, legger han til. Konsulent for eiendomsskatt i Trysil kommune, Ella Moren, kan fortelle om lignende resultat. Blant 5300 nye takster, 4766 av dem på hytter, har kommunen bare fått klager fra 160 av dem. Også her gikk klagene stort sett ut på faktiske forhold, som for eksempel beregning av areal.
− Vi brukte store ressurser på måling og besiktigelse og hadde flere sjablonger å gå etter ved beregning av takst. Og vi har ikke vært grådig, de fleste av hytteeierne i vår kommune betaler bare mellom 4000 og 6000 kroner i året i skatt. Og da er det gjerne ganske flotte hytter i attraktivt terreng det er snakk om, sier Ella Moren.
Storsmell i Steinkjer
Selv om de store hyttekommunene Trysil og Oppdal kan fortelle om få klager, finnes det flere syndere enn Kragerø blant de 55 kommunene med hytteskatt. I vår måtte lederen for eiendomsskattetakstnemnda i Steinkjer, Leif Røkke, legge seg flat etter at klagebehandling avdekket at de aller fleste eiere av fritidsboliger i Steinkjer var beskattet nesten tre ganger for høyt.
– Enkelt forklart sendte vi ut et beregningsgrunnlag til alle someier fritidsboliger der vi tok utgangspunkt i høyeste takst, som er 6.500 kroner kvadratmeteren. Dette danner grunnlaget for beregningen av selve beskatningen av fritidsboligen, sa Røkke til Trønder Avisa 18. mars i år. Han la til at det var rett å bruke høyeste takst på dem som både har innlagt strøm, samt vann og avløp:
– Derimot var det ikke rett overfor dem som hverken har innlagt strøm eller kloakk.Nesten alle fritidseiendommer i Steinkjer har hverken strøm eller avløp. Dermed var rundt 1400 eiere av slike fritidsboliger skattlagt for høyt.
Flere titall rettssaker på trappene
− Regjeringen har gitt all makt til grådige kommuner ved å tillate ekstra skatt på hytteeiere, i tillegg til vanlig formuesskatt. Skattekåte kommuner ser heller ikke så nøye på om tomta er eiet eller festet, sier Gunnar Svendsen Hytteforbundet.
− Det er mange fortvilte hytteeiere på tråden som føler seg fanget og tynt, sier Svendsen. Mange har nøysomt bygget opp familiesteder i flere generasjoner.Det er trist at de siste ti års ekstreme prisøkning legges til grunn. Jeg frykter at kommunene blir sene med å justere ned ekstremtakstene når prisene vil falle, sier Svendsen.
