Ingen klagerett på gebyrer

Det hele handler om borgernes rettsvern og rettssikkerhet. I et debattinnlegg tar Hytteforbundets Jens N. Engelstad opp det spesielle forholdet ved at gebyrer og avgifter som følger av en kommunal forskrift, ikke kan påklages. Han reiser spørsmålet om denne mangelen på rettssikkerhet  rett og slett er i strid med EØS-avtalen. Bør loven endres og/eller bør det opprettes en uavhengig nasjonal klageinstans, spør han.

Engelstad viser til en uttalelse fra Justisdepartementets lovavdeling fra 2003 der det bekreftes at gebyrer som følger av regler fastsatt i kommunal forskrift, ikke er å betrakte som et såkalt enkeltvedtak. På enkeltvedtak er det nemlig klagerett, men ikke på gebyrer som er avledet av en forskrift.

 
Skjermbilde 2020-01-30 kl
Klages staten inn for ESA? - Det handler om borgernes rettssikkerhet, skriver Jens N. Engelstad i et debattinnlegg. Foto: Norges Hytteforbund

KS: Kommuner kan ha tatt for høyt gebyr

Professor emeritus Jan Fridthjof Bernt hevder derimot at lovavdelingen ikke har rettslig grunnlag for en slik innskrenkende tolkning av en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti i forvaltningsloven. Tvert imot mener han at det bør være adgang til å klage på et gebyr som springer ut fra en kommunal forskrift, og dermed kan man indirekte tolke ham dit hen at det også bør være mulig å klage på en kommunal forskrift, skriver Engelstad. 

I en undersøkelse bestilt av KS framgår det blant annet at gjeldende rett på området er for upresis og uklar. KS erkjenner at det ikke kan utelukkes at enkelte kommuner kan ha tatt ulovlig høye gebyrer.

Stoler ikke på kommunene

Engelstad viser videre til en pressemelding fra Sivilombudsmannen i mars 2016 der det heter: «I og med at man befinner seg på legalitetsprinsippets område, blir det en rettssikkerhetsmessig utfordring hvordan borgerne skal kunne beskytte seg mot vilkårlighet fra kommunen. Ved at det mangler effektive kontrollordninger i selvkostsaker, kan det sies å være et ‘hull’ i rettssikkerheten på et område der legalitetsprinsippet gjelder.»

Sivilombudsmannen pekte videre på de rettssikkerhetsmessige utfordringene ved at det ikke finnes et uavhengig forvaltningsorgan som er ansvarlig for å kontrollere om kommunene beregner gebyrer i overensstemmelse med selvkostprinsippet.

«Norges Hytteforbund (NHF) har gjennom sin virksomhet i snart 50 år tilegnet seg omfattende erfaring når det gjelder den kommunale forvaltningspraksis i saker som berører den enkelte hytteeier. Særlig på byggesaker og kommunale skatte- og avgiftsspørsmål. Det er ikke uvanlig at kommuner forskriftsfastsetter avgifter/gebyrer som overhodet ikke følger retningslinjene for beregning av selvkost. Vi har også sett at kommunale forskrifter ikke alltid er basert på korrekt lovanvendelse», skriver Engelstad.

For mye skjønn hos fylkesmannen

Et hovedanliggende for Hytteforbundet er å få etablert et uavhengig klageorgan.

«Et overordnet hensyn må være at et slikt klageorgan skal ha betydelig juridisk kompetanse, noe som ofte er en mangel ved praktiseringen av dagens ordning. Klageorganet må være fullstendig uavhengig av de tradisjonelle forvaltningsorganene, mye på linje med det vi i dag har for forbrukersaker. Det bør i utgangspunktet ikke kontrollere en kommunes forvaltningsskjønn, men begrense seg til å foreta en lovlighetskontroll som også inkluderer kontroll av lovanvendelsen som ligger til grunn for en forskrift.»

Fylkesmannen har ingen plikt til å foreta lovlighetskontroll. Hytteforbundets erfaring over flere år er at Fylkesmannen, når han har vurdert slike saker, har utøvd alt for mye skjønn.

Mot denne bakgrunn vurderer altså NHF om det er grunnlag for å klage staten inn for ESA «for å sikre borgernes rettssikkerhet», som det heter.