Blant kommunen som innførte skatten i fjor, var Hvaler, Hamarøy, Namdalseid, Åmli, Stranda, Moksnes og Vestre Toten, mens Bø utvidet ordningen til å gjelde hele kommunen.

I år kommer Volda, Ørsta, Røst, Nordre Land, Hjartdal, Fræna, Malvik og etter.

Ganske mange tusenlapper

Dine Penger opplyser at omtrent halvparten av hyttene i landet, det vil si 217.000 beskattes på denne måten, opp til sju promille av eiendommenes salgsverdi. Eksempelvis betyr dette en ekstraskatt på 21.000 kroner i året for en tremillionerseiendom, forutsatt at kommunen har lagt seg på den høyeste satsen.

Og stadig flere rammes, på grunn av skrantende kommuneøkonomi. Siden 2010 har nemlig eiendomsskatten for hus og hytter økt med 7,2 prosent.

Pengene går neppe til hytteformål

Skattepolitisk talsmann Mathias B. Dannevig i Norges Hytteforbund minner om at hytteeiere som regel ikke har stemmerett i hyttekommunene sine, og at mange hytteeiere mener at eiendomsskatten ikke nødvendigvis går til formål som hyttefolket har nytte av.

Han mener også at enkelte kommuner ser på hytteeiere som et særlig attraktivt skatteobjekt og derfor vil øke eiendomsskatten betydelig fra dagens moderate nivå.

Tidsskriftet har en oversikt som viser at flere kommuner allerede har latt seg friste. Både Balsfjord, Bø i Telemark, Dønna, Flora, Gloppen, Grimstad, Kautokeino og Hamar har lagt seg helt på topp med sju promille.

Mener hytteeierne blir urettferdig behandlet

Norsk Hyttelag advarer potensielle hyttekjøpere mot å kjøpe hytter i dårlig økonomisk stilte kommuner, og i Huseiernes Landsforbund pekes det på at mange kommuner setter høyere eiendomsskatt på fritidsboliger enn på annen eiendom.

Et eksempel er Stranda kommune, som setter kvadratmeterverdien på hytter til 24.000 kroner, mens den er 12.000 for hus.

Slike forskjeller oppfatter mange hytteeiere som urettferdig, mens administrasjon og politikere i kommunene forklarer det med at forskjellen harmonerer med forskjellene i omsetningsverdi.

Sjekkliste for eiendomsskatt:

  • Sjekk om kommunen er en tradisjonsrik «hyttekommune» med et godt forhold til hyttefolket.
  • Sjekk om hytteforeninger i kommunen har en god kommunikasjon med kommunens administrasjon og politiske ledelse.
  • Sjekk hvordan det står til med kommunens økonomi, og om det planlegges store kommende investeringer.
  • Hvis kommunen har innført eiendomsskatt: Hva er skatteøret? (varierer mellom to-syv promille). Det kan være et godt tegn om skatteøret nylig er satt ned et hakk eller to, Det tyder på at eiendomsskatten benyttes med varsomhet.
  • Sjekk takseringsregime for eiendomsskatt i kommunen. Er bygningstakster pr kvadratmeter boligflate de samme for hytter og hus?
  • Sjekk om kommunen har innført bunnfradrag i eiendomstakstene ved bruk av eiendomsskatt.

Kilde: Skattepolitisk talsmann Mathias B. Dannevig i NHF.