Hytteeier Knut Hjelmark er ikke imponert over kommunens verdisetting av hytta. Foto: Tommy C. Olsen

- Når kommunens takstmann mener denne hytta på 72 kvadrat med uthus er verdt 1,95 mill kan en jo lure på om de i hele tatt har sett den.Det sier Knut Hjelmark. Sammen med sin bror eier han en ganske sliten familiehytte på Torgauten i Skjeberg sammen. I år må brødrene punge ut med 3,641.- kroner i skatt til Sarpsborg kommune.
Hytta er uisolert og brukes 3-4 uker i året. Takkonstruksjonen er i så dårlig forfatning at hytta må renoveres.
Beliggenheten er heller ikke noe å skryte av - noen hundre meter fra den nye E6-traseen – med betydelig støy dag og natt. – Uthuset har Sarpsborg kommune taksert til 120,000 kroner. Vi har tenkt å rive det og bruke det til brensel, sier Hjelmark.

Dette uthuset kan i beste fall bli brukt til ved, mener eieren. Verdi 120 000, mener kommunen. Foto: Tommy C. Olsen

En kostbar harelabb
Hverken Knut eller broren har noe imot å betale sin skatt, men synes det er trist at kommunen opptrer på en overfladisk og frekk måte. Etter at den rød-grønne regjeringen ga grønt lys for skatt på eiendommer i spredt bebyggelse, har mange kommuner hatt det travelt med å sikre seg ekstra inntekter.

Mye tyder på at komm-unens takstmann ikke har sett nøye på hytta.

Ifølge Geir Inge Rangøy Johannesen i Borg Eiendomsmegling er hytta å anse som en leietomt med noe bygningsmasse på. - Verdien kan ikke være langt over 250.000 kroner, sier han. Kommunen har gjennomført en verditakst somer fem-seks ganger så høy.
- Sjøl vet vi ikke om vi skal le eller gråte, men vi har sendt klage til kommunen, sier Knut, som synes det er uholdbart av kommunen på operere med takst etter markedspris uten engang en skikkelig befaring. Hvordan hytta ser ut innvendig kan kommunens mann ikke ha fått med seg.
Kemner Håkon Paulsen i Sarpsborg kommune sier til hytteavisen.no at av de 2500 nye takstene har man fått ca. 500 henvendelser fra eierne på rene faktafeil lagt til grunn, som byggeår, antall kvadratmeter oa. - Dette er korrigeringer som kan ha betydning for taksten, og det har også vært klager på selve verdifastsettelsen, sier Paulsen.

Hytteskatt
Fra 2007 fikk kommunene anledning å kreve skatt for alle eiendommer, også
utenfor sentrum, noe som i flere kommuner i hovedsak omfatter hytter.

Noen kommuner beregner takst på fritidseiendom utelukkende på skjønn,
uten fastsatte sjablonger som ved taksering av for eksempel eneboliger. Bygningstype, størrelse, alder, innlagt vann og strøm er eksempel på kriterier
andre tar med i sine sjablonger.

Takstgrunnlaget fastsettes av hver enkelt kommune, som også kan velge om hele eller bare prosentdeler av taksten skal legges til grunn.

Skatten kan skrives ut etter satser fra 2 til 7 promille av takstgrunnlaget.

55 kommuner har til nå innført skatt på fritidseiendom.

Kilde: skatt.no