Eiendomsutviklere i fjellet balanserer på en knivskarp egg. Utbyggingen av hytter og fritidsleiligheter er i ferd med å gi fjellidyller drabantbypreg. Maskinpreget og tettheten skremmer. I tillegg er det mange av nybyggene som ikke faller naturlig inn i terrenget. Lokalpolitikere og hytteeiere er redde for verdifall.
Frykter for fremtiden
- Jeg frykter for fremtiden og for de flotte kvaliteter ved fjellet som gjør at vi trives der. Kvaliteteter som gjør at man orker å sitte fire timer i bilkø for å komme opp, sier advokat Joakim Marstrander med hytte på Golsfjellet. Friluftslivet, den friske luften, den gode plassen, armslaget og villmarka, tenker Marstrander og er bekymret både for landskap og hyttepriser.
I området der Marstrander har hytte arbeider flere grunneierere med tre ulike reguleringsplaner som tilsammen åpner for bortimot en tredobling av antall hytter i området. Advokaten ser at utbyggingen har klare fellestrekk med drabantbyutbyggingen i Oslo øst på 70-tallet.
- Det bygges tett og uten særpreg, bomiljøet blir dårlig og prisene faller, kommenterer han.
Blir verditap
- Ingen liker å få en megablokk på nabotomten. Det er ikke så mange som vil betale mye for en hytte med en slik nabo heller, sier Finn Caspersen i M2 Eiendomsmegling. Megleren har i en årrekke formidlet nye og brukte fritidsboliger, og han er ikke i tvil om at eiere av eksisterende hytter kan bli påført et verditap som følge av nybyging i fjellheimen.
- Det startet på Norefjell og fortsatte på andre skisteder. Noen utbyggere har vært veldig flinke til å legge blokbebyggelsen inn i senkninger i terrenget slik at de ikke dominerer. Andre steder virker det som utbyggere og politikere som godkjenner planer ikke skjønner hvilke kvaliteter det er ved området som får folk til å kjøpe fritidsbolig der, sier Finn Caspersen til Dagens Næringsliv
Foto: Terra Eiendomsmegling
