Spørsmål: | Svar: |
En hytteeier på mitt gardsbruk har nå via rettens vei fått en begrenset veirett som innebærer å gå, benytte trillebår, traktor eller terrengkjøretøy i en annen trasé enn hva som står i skjøtet. Den veien som de har fått rett til å benytte, er gjengrodd og har ikke blitt gjort noe med siden hytten ble bygget på 70-tallet, da en liten del av traseen ble planert ut for å komme til med traktor. De vil nå gå i gang med gravemaskin og lage til hele veien. Mitt spørsmål er: Er ikke veien fremdeles grunneiers eiendom og en graving må derfor godkjennes? Hva innebærer en slik begrenset veirett egentlig? Dommen sier ingenting mer om dette. På forhånd takk for svar! |
Jeg forstår av det du skriver at det allerede har vært en rettssak omkring denne veiretten. Jeg kan bare gi et helt generelt svar siden jeg ikke har sett dommen eller noen av dokumentene som var fremme i saken du beskriver. Så lenge veiretten er begrenset, innebærer dette at hytteeieren ikke kan gå lengre enn hva domstolen har fastslått at han/hun har rett til. Dersom det ble kjørt med traktor i traséen da hytta ble bygget og retten nå har fastslått en rett til å foreta traktortransporter opp til hytta, vil hytteeieren kunne rydde traseen for trær og eventuelle store steiner som gjør fremkomsten for traktor/terrengkjøretøy vanskelig. På den annen side vil ikke hytteeieren ha rett til å lage en vei av så god standard at vanlige biler kan kjøre der så lenge dommen bare har fastslått en rett til å kjøre med traktor/terrengkjøretøy. Trilling av trillebår krever en viss planering, men det er jo ikke brede traseen som trengs for å komme frem med en trillebår. Det er for så vidt riktig at du fortsatt er grunneier og at hytteeieren bør klarere tiltakene sine med deg. I kraft av dommen vil som nevnt hytteeieren ha rett til nødvendige tiltak for å få traseen i slik stand at han kan benytte veiretten sin, men siden tiltakene skal gjøres på din eiendom, bør hytteeieren orientere deg om hva han/hun planlegger å gjøre og forhøre seg om du som grunneier godkjenner dette innenfor rammene av hva hytteeieren har rett til. Om hytteeieren velger å utføre tiltakene uten å få grunneiers godkjennelse, vil hytteeieren være strafferettslig og erstatningsrettslig ansvarlig dersom det i ettertid viser seg at tiltakene går lengre enn hva hytteeieren hadde rett til. Med vennlig hilsen
|
Hva betyr veirett egentlig?
Andre Nyheter
"Natt i naturen" lørdag: Hele Norge inviteres til å sove utendørs!
Lørdag 6. september er det igjen klart for Natt i naturen, hvor hele Norge inviteres til å overnatte ute.
Søndag er "Kom deg ut-dagen": Dagen da "alle nordmenn" skal ut på sønd...
Søndag 7. september arrangeres Kom deg ut-dagen på 200 steder landet over. Den Norske Turistforening (DNT) venter flere deltakere enn noen gang.
Hytte og politikk: KrF-ere og Sp-folk er "overrepresentert" blant hytt...
Hytteeiere i Norge er langt fra en ensartet gruppe. En analyse Prognosesenteret gjorde for en tid tilbake, viste likevel noen tydelige mønstre – både ...
1000 nordmenn spurt: Her er lista over det som irriterer oss med med n...
Sjekk topplista og hvordan du unngår nabokonflikter i høst. God kommunikasjon er som oftest nøkkelen, men for mange tar følelsene helt overhånd, mener...
Hol: Nå kan også hyttefolk få gratis advokathjelp via kommunens servic...
Hyttefolk i Hol får nå en ekstra mulighet til å få klarhet i juridiske spørsmål. Gjennom Advokatvakten tilbys ikke bare fastboende men også fritidsinn...
Hyttetyven tilsto i hytteboka og la igjen "pant". Da droppet eieren å ...
Etter en periode med røft vær, tok Per M. Haakenstad turen til hytta på Krokskogen for å sjekke at alt var i orden. Men da han kom opp, oppdaget han s...
"Laftedag" på Hellerudsletta: Slår et slag for lafte-tradisjonen.
Lafting er en av Norges eldste byggeteknikker, med røtter flere hundre år tilbake i tid. Metoden har ikke bare gitt oss ikoniske tømmerhus og stabbur,...